etter å ha jobbet to måneder som tunvert på folkemuseet, er det blant annet en ting som forundrer meg. saueflokkmentaliteten hos menneskt. jobben min går ut på å sitte i et gammelt hus og leke gamledager og vente på at det kommer folk på besøk. mot slutten av sesongen er det ikke den samme jevne strømmen av mennesker som stikker innom, ettersom ola og kari nordmann ikke har ferie lenger og må jobbe i stedet. det kommer derimot noen turister fra kontinentet innom - og de kommer i puljer. mennesker som ikke har noe med hverandre å gjøre kommer innom samtidig. jeg velger å tro at det er fordi folk følger folk. de følger etter de som går foran, for "de vet sikkert hvor man skal gå". derfor kommer besøkene i rykk og napp, de går gruppevis - eller flokkvis, om man vil.
en annen ting er at alle spør om de samme tingene. "var de veldig små i gamledager"? "er det din baby?" (en dukke i en vogge...), "ha ha. tenk at de har noe som heter vikingmelk". alle disse setningene hører jeg mellom 20 og 50 ganger hver dag.
mennesker blir plutselig veldig forutsigbare...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar