silje

spøker du?

2010-02-05T17:29:00.002+01:00

Her om dagen våknet vi opp til noe litt merkelig. Alt tøyet som hang i skapet i ganga, var tatt ut og lagt på skostativet. Ingen skjønner noen ting. Har vi begynt å gå i søvne? Finnes det spøkelser? Er tøyet levende? Bor det en nisse her?

jaha

2010-02-02T17:37:00.002+01:00

I september snakket jeg om brudesko. I månedskiftet januar/februar drømmer jeg om dem. De er enten fraværende på vegen opp kirkegulvet, eller så finnes de i en egen bryllupsavdeling i den lokale bruktbutikken. Jeg er på en evig skojakt i drømmeland. Betyr dette at jeg har en ubevisst frykt for å måtte gifte meg barbeint?

bryllupsplanlegging

2009-09-17T09:29:00.005+01:00

Nå som jeg sitter arbeidsledig igjen, prøver jeg å tenke så smått på bryllupsforberedelsene. Det er under et år igjen - 28 august 2010 braker det løst.
Kjolen er allerede kjøpt. Den ble kjøpt på en liten brudebutikk i Humlum i Danmark. En liten by som kun har et bakeri og - nettopp- en brudebutikk. Meg og mor tok båten til Danmark i sommer og kjørte 3 timer for å komme til Humlum. Vi var i butikken i 45 minutter, og da var kjolen kjøpt.
Brudgomsdressen ble kjøpt i fjor sommer i en liten skredderbutikk i Singapore som hadde dette skiltet utenfor døra:

Litt halv-skeptiske tok vi sjansen og satset på at dressen ville finne veien fram til Norge - noe den gjorde etter litt "fiji-time-funker-dårlig-med-norsk-punktlighet"-nykker.

Begge antrekkene er hvite- dressen noe hvitere en kjolen... Og etter at jeg fant noen perfekte brudesko på UFF i Oslo, som dessverre var for små, er jeg overbevist om at brudeskoene finnes i en bruktbutikk og er innom Fretex og tingogtøy flere ganger i uka.

Positive ting ved å bo på en liten plass

2009-09-11T14:06:00.002+01:00

Når man bor i en storby, er det noen ting man går litt glipp av. Nemlig de små søte fordeler ved å bo i en liten by. Jeg har bare bodd i Lillehammer i snart to uker, men noen fordeler ser jeg da. Jeg skal ramse opp noen av dem her.

1. Det er ikke folk overalt. Helt seriøst. Man kan handle i butikken uten å måtte stå i kø i kassa eller ved inngang/utgang.

2. Det er rolig. Folk har et litt annet tempo her. De går rolig langs gatene og bruker god tid på å finne ut hva de skal ha til middag.

3. Folk er hyggelige. De snakker til deg i butikken. Og når de i tillegg gjør det på en litt sånn naiv, godmodig Gudbrandsdalsdialekt, blir det liksom litt ekstra hyggelig.

4. Du må ikke ut med masse penger for å få utsikt. Det kommer på kjøpet, lissom.

5. Folk på Manpower sier "Drama, sier du? Da skal vi ha deg i bakhodet, for det er itte mange her med den bakgrunnen du har." Ikke det at jeg har fått noen jobb. Bare så det er sagt.

6. Det er fint og pent. Natur vs grå bygninger - vil nok si at natur vinner, ja.

7. Det er stille. Ingen trikk som kjører forbi huset ditt kl 05 på morgenen eller fulle studenter med fuckedup døgnrytme og dårlig hørsel som er på vei til neste utested.

Jeg anbefaler alle å bo noen måneder på en liten plass en gang i løpet av livet.

Lillehammerstemning

2009-09-09T11:47:00.011+01:00

En tur i nabolaget...

naboen vår har stabbur i hagen... selvfølgelig har han det.

fra balkongen

TV - slaven

2009-09-03T14:32:00.002+01:00

Her kommer et innlegg om hva jeg liker å se på TV. Nå bor jeg i Lillehammer, og som hjemmeværende/arbeidsløs blir det en del tv-titting. Dette er de programmene jeg liker å se på TV og hvorfor (i tilfeldig rekkefølge):

1. Seventh heaven. Fordi jeg blir litt provosert, rett og slett. De menneskene er så kontrollerende. Jeg merker jeg blir litt sint.

2. Dr. Phil. Fordi titterinstinktet mitt slår inn, og jeg fasineres av folks merkelige liv og problemer.

3. Dharma and Greg. Fordi jeg kjenner meg litt igjen, av en eller annen grunn.

4. Scrubs. Fordi jeg liker hvordan de viser hva som skjer inni hodene på folk.

5. Air crash investigation. Fordi jeg hater å fly. Kort og godt.

6. Venner for livet. Jeg aner ikke hvorfor. Jeg har sett alle episodene så mange ganger at de ikke bør være morsomme lenger. Men de er det fortsatt.

7. Mythbusters. Fordi de bruker masse kunnskap, penger og ressurser på populærvitenskap. I love it.

8. God morgen Norge. Jepp.

9. The doctors - Where MD meets TV. Dette er et skrekkelig program hvor leger skremmer amerikanske pasienter til å bruke masse penger på all slags tester. Det moralistiske og lettere kjønnssegregerte USA skinner igjennom pene leger som skal prøve å opplyse folk.

10. Southpark. Ingen over - ingen ved siden av. Det finnes intet krassere politisk program.

kjipt - ting som er låst fast til en stolpe - del 2

2009-09-01T12:30:00.004+01:00

En titt inn i krystallkula

2009-05-24T09:31:00.003+01:00

Alle lurer på hvordan fremtiden blir. Jeg lurte på hvordan eventuelle barn av meg og Thomas kom til å se ut, og fikk følgende svar:

Bill Merk "Gammel dame søkes"

2009-05-21T08:25:00.003+01:00

Gammel dame med hus og hage søkes. Du må være gammel nok til å huske krigen, og gjerne ha en og annen historie som kan fortelles i tide og utide. Du er ikke-røyker, men tar deg gjerne en sigarillos med munnstykke i festlig lag. Du er måteholden med alkohol, men har en liten karaffel med sherry i kjøkkenbenken som kan tas frem når vi er på tomanshånd. Katter er en fordel. Du har glimt i øyet og en krass tunge. Du elsker å lese aviser og drikker selvdyrket peppermyntete i lyden av den greske uroen som henger over verandadøren. Du mener det er viktig å rulle opp håret og å bruke blondete underkjoler. Du er ikke redd for trekk, men har til gjengjeld en bærepose med fargerike raggsokker som det bare er å forsyne seg av. Selv om du er pensjonist, skriver du gjerne leserinnlegg i avisen når det er saker som opptar deg eller spiller etuder av chopin på piano. Lilla hår er ingen ulempe.
Søkes for samtaler om gamle og nye dager.

Silje i Metaland

2009-05-19T12:45:00.003+01:00

Ha ha. Nå er det faktisk vår, Silje 1. februar. Det er fint og grønt og ingen snø! La la la la la la. Snø? Hva er vel det? Ikke her i byen hvertfall. Ut med hagemøbler og plant blomster, snøen vil vi aldri se igjen:-)

du vet du er i lillehammer når...

2009-05-18T12:45:00.000+01:00

budskap i grøten

2009-02-22T19:34:00.000+01:00

Her om dagen var jeg så heldig å få en hjertehilsen av smøret i semulegrynsgrøten. i love you too.

morgenfugl

2009-02-22T14:06:00.002+01:00

Noe som er litt fint med å våkne tidlig en kald februarlørdag, er at man får med seg byen badet i rosa lys.

se opp!

2009-02-21T19:07:00.004+01:00

Verdens lengste istapp? Hvis man ser nøye på bildet, ser man at istappen faktisk henger nedenfor vinuskarmen. Rett over intetanende mennesker som skal hjem fra butikken. Bildet er tatt fra balkongen min, og denne DØDSISTAPPEN, som vg ville kalt den, hang rett over gata fra der jeg bor. Oslos gater har plutselig blitt fryktelig utrygge.

Nostalgi i det poetiske hjørnet

2009-02-20T20:03:00.003+01:00

I dag fant jeg noe koselig. Et dikt jeg hadde skrevet i en gammel pusur skoledagbok fra femte klasse. Det er et kjærlighetsdikt og går selvfølgelig på rim.

Kjærlighetsdikt

Det var i mai jeg møtte deg.
Jeg så på deg mens hjertet hoppet i meg.
Jeg stod der og måpte, og da tenkte vel du:
Hu derre der borte er nok dum som ei ku.

Så ringte klokka og alle løp inn,
da føltes det som du allerede var min.
Inne hadde vi mattetime
med geometriske figurer som vi inn skulle lime.
Men jeg tenkte bare på deg
som nå liksom var blitt en del av meg.

I slike stunder er venninner gode å ha
så jeg gikk til Kathrine og knelte og ba
Vær så snill og spørre Eivind for meg
så skal jeg gjøre noe igjen for deg.

Jeg gav henne lappen med noen lettskrevne ord
som snart skulle bli de største på jord.
Så gikk hun bort med lappen fra meg,
det var jo så trist, for svaret ble nei ...

Akk. Det var tider det. Der den viktigste kommunikasjonen gikk gjennom lappskriving...

Minus 10

2009-02-10T19:11:00.004+01:00

Nå er det kaldt, nå. Så kaldt at jeg nesten får kuldesjokk.

Kuldesjokk

Grøftefokk
Målestokk
Kummelokk
Navlebrokk
Spinnerokk
Skriveblokk
Maledokk
Saueflokk
Treningssokk
Grønnsakswok
Sushikokk

Er det nok?

en annen verden

2009-02-01T20:08:00.006+01:00

Januar og februar er de månedene som virker lengst unna våren. Man glemmer nesten hvordan det ser ut når det er blader på trærne, hvor lenge det faktisk er lyst på kveldene i juni eller hvor mange lettkledde folk som ligger strødd i sofienbergparken. Det eneste man ser i parken nå er is, grus og en og annen hutrende stakkar som skyndter seg stivbent gjennom mørket for å komme seg hjem eller til trikken. Trærne er svarte og kalde, og sola titter så vidt frem midt på dagen bare for å erte litt. Tenk at denne verden også kan se slik ut:

gresset er alltid grønnere på den andre siden.

2009-02-01T19:37:00.003+01:00

Vi mennesker er ordnet slik at vi til en viss grad alltid vil ha det man ikke har akkurat der og da. Hvor mange ganger har jeg vel ikke sittet overlesset i arbeid og leengtet etter en fridag, for så å sitte å kjede meg når den først kommer. Når man har få venner, ønsker man at man hadde et overveldende sosialliv. Når man har mange venner, vil man helst ha en rolig dag hjemme. Når man ikke har jobb, kjemper man med nebb og klør for å få en. Når man har fått en jobb tenker man tilbake på de deilige late dagene man var arbeidsledig.
Hvis det faktisk var slik at gresset bokstavlig talt var grønnere på den andre siden, og toppen av lykke var å sitte på grønnest gress, hadde ikke mennesker gjort annet enn å klatre over gjerder dagen lang.
Noen sa en gang at hvis man vil ha grønt gress der man selv er, er det bare å vanne det litt...

den stereotypiske bloggeren - et metablogginnlegg.

2009-01-27T21:38:00.003+01:00

Etter å ha vandret litt rundt blant internettverdens bloggere har jeg gjort meg noen meninger og fordommer om hvordan en typisk blogger er og hvordan dennes blogg ser ut. Det slår meg at bloggen er på innmarsj som en ny litterær genre.

Bloggen bør gjerne ha et navn som indikerer at du tenker mye og at dette til tider kan være plagsomt. "veras vimsete verden", "mariannes tankehule" eller "meterologiske analyser av gretes tankestorm".

Altfor sjelden ser man bloggere som med pinlig nøyaktighet beskriver dagen sin fra a til å slik man skrev dagbok som tolvåring. Som regel beskriver de et uttdrag, helst med setninger som begynner med "jeg så det fineste løvet i dag" eller "her kommer grunnen til at alle gutter er teite" eller "rare hendelser på loftet"

Bloggere er ofte veldig glad i te, og tar gjerne bilder av tekoppen sin som de legger ut på bloggen. Ofte med en tekst som forteller om hvordan tekoppen er toppen av lykke, det kjæreste de eier etc.

Bilder er viktig å ha i en blogg. Bilder av helt hverdagslige ting; sko, himmelen, trær eller nyinnkjøpte 50talls kjoler. Sammen med bildet kommer gjerne en tekst som beskriver akkurat hva man ser.

Lister er et must. Lister over yndlingsmusikk, lister over året som gikk fra a til å eller lister over ting man liker i ekte amélie - stil.

Generelt skriver bloggere som regel om ting som opptar dem selv og kanskje ikke så mange andre, men som allikevel er gøy å lese fordi det er andre folks tanker og meninger.

Jeg spår blogg-sjangeren som alternativ på norskeksamen i løpet av en 10 års periode. "Viss Nora hadde hatt datamaskin, korleis ville bloggen hennar sjå ut? Skriv fem til ti blogginnlegg som skildrar kampen ho kjempa som kvinne og hustru"

Hvem trenger vel julestjerne

2008-12-17T20:18:00.003+01:00

Når man har en kaktus som blomstrer hvert år til jul...
Denne kaktusen blomstrer kun en gang i året, og det er i desember.
Kaktusen ble kjøpt på 7 11 av min kjære som en kommentar til at jeg ikke klarer å holde noen blomster i live. En kaktus burde jeg få til. Hvem visste vel da at han hadde kjøpt en vakker
julekaktus...

Til sammenligning så årets forsøk på å holde en julestjerne slik ut:

Hvem fant på dette?

2008-12-15T20:13:00.001+01:00

Man skal ikke leve AV noe, man skal leve FOR noe!

Den store skumle byen

2008-11-18T21:41:00.003+01:00

Jeg liker Oslo nå. Nå vet jeg hvor jeg skal gå for å finne det jeg leter etter. Jeg vet hvor jeg ikke bør gå, og jeg vet at Oslo ikke bare er store stygge bygninger.

Slik har det derimot ikke alltid vært. Det å være tilflytter til Oslo kan være en ganske skummel affære. Spesielt hvis man da i tillegg har meldt seg på fag på Blindern. Blindern i seg selv er en stor og uoversiktelig plass med triste bygninger i mur. Folk går i flokk og er ikke alltid interessert i å inkludere så mange nye mennesker. Hvis du ikke er tidlig framme ved egget, er det vanskelig å slippe inn, lissom. Det er for mange mennesker der. Man vet ikke hvem som er nye, hvem som er gamle, hvem som er professorer (eller jo forresten det gjør man - de har ofte bart) eller hvem som bare jobber der.

Oslo som by er oppdelt. Hver bydel utformer sin egen lille by. Selve konseptet Oslo er med andre ord ikke spesielt samlende, men heller gruppedelt. Akkurat slik Blindern er. Oslo er delt opp i bydeler, Blindern er delt opp i fakulteter. Det finnes intet felles samlingspunkt. Oslo er for stor til det. Derfor er Oslokoden vanskelig å knekke, og i begynnelsen er det vanskelig å i det hele tatt finne motivasjon til å prøve å knekke den. Men så venner du deg til den etter hvert og man begynner å skjønne hvordan man skal temme tigeren. Folk venner seg til å leve med diabetes, man kan da saktens venne seg til Oslo også. Man må bare finne andre mennesker som interesserer seg for det samme som deg. I grunnskolen og mesteparten av videregående får man venner basert på geografisk plassering. Slik er det ikke på universitetet. Der er det interesser som gjelder, og det er det som er insulinbehandlingen mot byen. Finn folk som liker det samme som deg, og det går bra.

Oslo er nok ikke den byen man øyeblikkelig blir forelsket i. Den er mer som en ny inngiftet tante man må lære seg å like, selv om man i begynnelsen ikke helt vet hvorfor man skal ta seg bryet med det.

Mitt råd er: Gi Oslo et par år, så blir det bra. Og når det er bra, er det ingenting som det.

skummelt!

2008-11-08T19:40:00.004+01:00

I fjor jul saumfarte jeg fotoalbumene til mormor for å finne interessante bilder jeg kunne putte i slektstreet mitt. På letingen fant jeg dette kjempeskumle bildet. Det var visst ingen i familien vår, men jeg tok det med allikevel - fordi det var så skummelt.

Det er fra slutten av 1800-tallet/begynnelsen av 1900 - tallet og viser et eldre ektepar som tydelig er dypt preget av stundens alvor. Lite vet de at portrettene deres dukker opp i en datablogg 100 år senere.

Oj. Kjenner jeg blir litt redd, jeg.

vinterens (høstens) første snø

2008-10-29T14:56:00.006+01:00

gamle dagbøker II

2008-10-28T21:05:00.003+01:00

Har tidligere skrevet ned finurlige sitater fra mine gamle dagbøker. Her er enda et lite innblikk i Siljes 16 -årige hode.

16.12.1999

"Jeg ønsker meg skikkelig mye lavalampe av pappa til jul"

17.12.1999

"Jeg har litt lyst til å begynne å meditere."

"...skyene farer forbi sinnsykt fort. De er rosa, blå og lilla. Gule, grå og brune. Rett over Gimlekollen er de gule, blå og rosa. Bak trærne er de grønne... Lufta er full av mandarinrøyk. Kunne ønske det var bananrøyk. Det er så gøy å si moste bananer."

"Vi så Matrix i dag. En av de nye `perlene`. Den var bra, men ble litt for data for meg."

19.12.1999

"Folk er ganske oppspilt rundt tusenårsskiftet. Alt elektrisk styrte ting kan visst falle fullstendig sammen. I avisa stod det at vi burde samle vann på flasker i tilfelle og hente opp ved."

20.12.1999

"Å ha sommerfugler i magen kjennes akkurat ut som rødbrus bak ribbeina."

29.12.1999

"Vi skal antakelig ha champagne hos T [på nyttårsaften]. Peach Canei."

1.1.2000

"Noen folk fra Vennesla som kalte seg Ølgjengen var også der. De smalt ThunderKing med riflekrutt i."

tittelen

2008-10-28T13:30:00.002+01:00

Tittelen på min første blogg var "silje - mellom kjevene på en quetzalcoatlus". Jeg har dermed allmenngjort tittelen litt ved å bytte til pterodaktyl i stedet. En quetzalcoatlus var en pterodaktyl som levde i senere krittid. Det var det kuleste dinosaur-(eller flygeøgle da) navnet vi visste om da jeg var liten, fordi det var så vanskelig. Den hadde visstnok et vingespenn på over 10 meter, og bilde under tittelen skal være i riktig målestokk i forhold til den lille mannen ved siden av. Skikkelig tøff fugl, med andre ord.

Se hva jeg fant!

2008-10-28T12:36:00.004+01:00

Frost i Oslo. Nå kommer snart vinteren.

Arbeidsløshet

2008-10-27T15:13:00.002+01:00

En måned som arbeidsløs. Nå har jeg fått meg jobb som jeg begynner i neste mandag, men de siste fire fem ukene har jeg vært arbeidsløs. En ganske skremmende situasjon, men hadde jeg visst at det ble med de ukene hadde jeg nytt tilværelsen som best jeg kunne.

Hva gjør man? Akkurat det man vil! Jeg har lest bøker, stått opp tidlig hver morgen for å få med meg god morgen norge. Jeg har drukket te og hørt på p2. Jeg har drodlet til min skapfarse som mest sannsynlig blir på sin hylleplass i klesskapet. Jeg har hatt tid til å jobbe som frivillig ved det åpne teater, og har fått observert hvordan de litt større gutta (og jenta) jobber med teater. Jeg har skrevet i blogg. Jeg har fått brukt god tid på vervet mitt som økonomiansvarlig i studentteatret. Jeg har fått vært på lillehammer lenge av ganga. Jeg har hatt møter med instruktørene på TRAFO og fått tid til å fordype meg litt i stykkene jeg skal være dramaturg på. Jeg har fått gått på forelesninger på blindern helt uten press fordi jeg nårsom helst bare kunne melde meg av. Er arbeidsløs- ikke student. Så har ikke hatt noe studielån. mmm. its nice. i like.

Men jeg skal uansett innrømme at jeg ble letta da jeg fikk meg en jobb hvor jeg kan tjene litt penger. Penger må man jo ha til slutt. Min arbeidsløshet varte i en måned. Passe nok tid til at det var litt stress og litt koselig. Nå har jeg prøvd det også (og ser vel strengt tatt for meg at jeg kommer til å havne i den situasjonen igjen). Mitt råd til alle arbeidsløse: Bruk tida til noe hyggelig og givende i tillegg til jobbsøking. Det er litt som en tvangsferie.

Kjønnskvotering

2008-10-25T08:17:00.004+01:00

er noe av det tåpeligste som har oppstått i feminismens kjølvann. Skal man få fortrinn i en jobb bare fordi man er kvinne eller mann? Dette er dustete. Jobber bør deles ut til dem som er best egnet. Det er like dumt som "cultural feminism" (Austin Gayle skriver om den)- formen for feminisme som hevder at kvinner er overordnet menn og man bør lage en separat kvinnelig kultur. Ha litt common sense folkens. Dette virker mot sin hensikt.

Løytnanten frå Inishmore

2008-10-06T12:12:00.002+01:00

på det norske teatret går for tiden stykket "Løytnanten frå Inishmore" av Martin Mc Donagh. Det er avertert som en grufull komedie, og man blir advart mot sterke scener på veg inn i salen. Dette er vi veldig vant til på film - kanskje ikke like vant til på teater.

Stykket handler om Padraic, lederen for en utbrytergruppe i IRA. Han vite, mens han torturerer en narkopusher, at katten hans er syk. Det vil si. Katten er død, men i redsel for sin sønns harme, tør ikke faren å bringe han nyhetene med en gang og bestemmer seg for å avsløre det gradvis. Torturisten kaster alt han har i hendene og drar hjem til hjembygda. Der møter han sin far, som i ledtog med sytten år gamle Davey, prøver forskjellige kreative løsninger for å hindre Padraic i å finne ut hva som har skjedd.

Midt opp i alt dette har Padraic også sine fiender som er på jakt etter han.

Det blir mye rot og forviklinger, midt oppi skytedrama, blod og gørr. Men det er egentlig ikke det inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha sett forestillingen.
Det er morsomt. Faktisk veldig morsomt. Regissøren Lasse Kolsrud har blandet sammen stiliserte og overdrevne karakterer, samtidig som Padraics kjærlighet til katten hans er gjort svært troverdig. Dette skaper kontraster som gjør det nært samtidig som det skaper en viss ironisk distanse. Som publikummer sitter man og ler seg ihjel av parterte lik og folk som sklir i blodsøl, for i etterkant å lure på hva man egentlig har ledd av.

Forestillingen klarer også noe helt utrolig - nemlig å vare i to timer uten at jeg begynte å kjede meg. Det ble opprettholdt en suspens gjennom forestillingen som gjorde at jeg lurte på hva som ble det neste.
Og slutten er genial. Så enkel, men allikevel så genial.

Løp og se. Det er noe av det beste jeg har sett på lenge.

tidenes dummeste demonstrasjon?

2008-10-03T13:34:00.002+01:00

I dagbladet i dag stod det om en bergensjente som ville demonstrere mot at myndighetsalderen er såpass lav som 18 år.

hvordan skal hun gjøre dette? joda, ved å gjøre en rekke ting man ikke har lov til å gjøre før man bli atten. hun skal skifte navn til bunny føkk, gifte seg med en tilfeldig valgt og ta opp et stort lån.

hun synes derimot at alderen på stemmeretten bør senkes og at det er helt greit å drite seg ut. jaja. skal ikke disse henne for mye. men strengt tatt. å skifte navn til bunny føkk er vel heller en demonstrasjon mot at rare navn i det hele tatt er tillatt, å gifte seg med hvemsomhelst er vel en demonstrasjon mot at ingen sjekker forholdene grundig før de vier noen, og å ta opp et stort lån burde vel heller være en demonstrasjon mot at folks økonomi ikke blir sjekket før de får lån.

sorry ass. men å trekke inn myndighetsalder i denne saken, blir liksom stående litt på sidelinjen. det finnes folk i alle aldre som sikkert ikke burde hatt "lov" til å gjøre disse tingene. men men. lever man i et fritt land, står man fritt til å gjøre feil. å heve myndighetsalderen ville nok ikke hjulpet på dette. tipper det er flere "godt voksne" enn 18 åringer som brenner seg på den frie vilje.

bohus- en feministsynder

2008-09-30T17:53:00.003+01:00

hvorfor er menn så lite interessert i å kjøpe seng? spør bohus. jo, for de får jo sove hvor som helst. . .
gutta - foren dere! dette er en skrekkelig huleboeraktig påstand. kvinner har kanskje så mye ansvar i hus og hjem i forhold til menn, virker det som. mens mannen sover som et lite barn hvor det måtte være, ligger kvinner og vrir seg - sikkert fordi de har så mye å tenke på. mens mannen, med sin underutviklede barnehjerne ikke bryr seg om noen ting og får derfor sove når han er trøtt.

føler du deg noengang alene når det gjelder oppussing? spør bohus.
nei, svarer mannen.
selvfølgelig ikke. det finnes jo ingen menn som er interessert i interiør, farger og sofakjøp. det er jo noe alle vet. det vil si. homser gjør jo det, men akkurat nå viser vi et heterofilt middelaldrende par, så da utelukker vi den gruppen. menn bryr seg tydeligvis ikke om hvordan det ser ut rundt dem. det finnes ingen menn i bohusverden med øye for det estetiske.

huff. jeg er glad jeg ikke lever i bohusland.

hva skriver jeg om? - etiketter , ja hva er det?

2008-09-23T18:06:00.001+01:00

har nettopp forsket i den store bloggverden fant jeg ut at jeg kan sette en etikett på, eller tagge om du vil, blogginnleggene mine. så det gjorde jeg, og det var stress. det tok veldig lang tid, og jeg mistenker at det finnes en mye lurere måte å gjøre det på enn det jeg gjorde.

i hvertfall. jeg har nå - etter å ha funnet opp en hel del håpløse etiketter, fått kartlagt hva jeg egentlig skriver om. det ser ut til at kategorien "i siljes hode" leder an. jaha. dette er kanskje en blogg hvor jeg bare kan få skrive ned det jeg tenker når jeg tenker det. jeg trenger ikke å bruke plass på min data, og jeg trenger ikke å kjøpe skrivebok.

på andreplass kommer kategorien "fra virkeligheten". ahhh. jeg skriver litt om ordentlige ting også asså, ikke bare mine egne tanker.

hva er forskjellen på meninger og funderinger? tja. ikke godt å si. meningene kan man vel gjerne sette etter innledningen "jeg mener at..", mens funderingene kommer etter "lurer på hvorfor..." eller "er det ikke rart at..." det er vel kanskje forskjellen.

reise og teater sier seg selv... eller gjør det det!!! muhahahahaha.

jeg må finne meg en jobb og slutte å tulle på dataen min.

den premature julestemningen

2008-09-22T12:53:00.003+01:00

det slår aldri feil. hvert år i månedskiftet september/oktober ruller en bølge av julestemning over meg. jeg begynner å glede meg litt fordi sommeren er over, og det neste å se fram til er julen. det blir mørkere, kaldere, og det minner meg om jul. når jeg går gjennom sofienbergparken en kjølig morgen og sola nettopp har dukket fram, minner det meg om en desemberdag. og sol i desember minner meg alltid om når vi hadde juleavslutning med skolen. springbrettet inn i høytiden. den eneste dagen jeg var i kirka, og vi sang julesanger og gikk tilbake til klasserommet etterpå og spiste pepperkaker og drakk julebrus (ikke rødbrus!).
slike minner dukker plutselig opp nå og får meg til å glede meg litt til jul. jeg sitter på trikken og smughører på julesanger (alle bortsett fra deilig er jorden. den er litt for spesiell til å høre på i september.) det som er kjipt er at denne julestemningen forsvinner, og så blir det mørkere og kaldere og alt er bare masse mas. det eneste håpet er at julestemningen skal komme tilbake igjen sånn rundt den 24 desember. det er ikke alltid like lett å planlegge.

mennesket og saueflokken

2008-09-11T19:30:00.003+01:00

etter å ha jobbet to måneder som tunvert på folkemuseet, er det blant annet en ting som forundrer meg. saueflokkmentaliteten hos menneskt. jobben min går ut på å sitte i et gammelt hus og leke gamledager og vente på at det kommer folk på besøk. mot slutten av sesongen er det ikke den samme jevne strømmen av mennesker som stikker innom, ettersom ola og kari nordmann ikke har ferie lenger og må jobbe i stedet. det kommer derimot noen turister fra kontinentet innom - og de kommer i puljer. mennesker som ikke har noe med hverandre å gjøre kommer innom samtidig. jeg velger å tro at det er fordi folk følger folk. de følger etter de som går foran, for "de vet sikkert hvor man skal gå". derfor kommer besøkene i rykk og napp, de går gruppevis - eller flokkvis, om man vil.

en annen ting er at alle spør om de samme tingene. "var de veldig små i gamledager"? "er det din baby?" (en dukke i en vogge...), "ha ha. tenk at de har noe som heter vikingmelk". alle disse setningene hører jeg mellom 20 og 50 ganger hver dag.

mennesker blir plutselig veldig forutsigbare...

usa og kroppen

2008-09-08T19:20:00.003+01:00

usa er svært preget av pietister som florerte i landet deres for noen århundrer siden. dette nok noe av grunnen til at mange amerikanere synes det er bedre at barna deres ser folk som skyter hverandre på tv enn å se på nakne mennesker. mange amerikanere har et litt forvrengt bilde av nakenhet og sex. jeg husker selv da jeg bodde i usa og noen fortalte meg at tegnescenen i titanic var "gross" fordi det var nakne folk der. i usa dusjer ikke folk nakne etter gymmen, og det ville vært skandale om foreldrene spradet rundt nakne i huset hvis det var folk der. barn som løper nakne på stranda er uhørt. man kan ikke engang skifte til badetøy på stranda i florida - man må inn i et avlukke og skifte der(sånn at ingen ser bhen din som mest sannsynlig er mye større enn bikinien din).
det forkvaklede usa slutter ikke der. barnemisser! hei hei. what the f...? man må sladde en naken babyrumpe, men det er stor stas å vise frem en fireåring med svulmende røde lepper (vi vet vel alle hva rød leppestift skal symbolisere)og sotete øyne (hey, bedroom eyes) som smiler og vrikker på rumpa som om de var sjefshora selv. dette er sykt. man kan ikke vise naturlige nakne unger, men småjenter med påmalt seksualitet er heeelt ok. noen ganger er verden litt syk.

globetrotteren 3

2008-09-01T20:20:00.003+01:00

vært og reist litt. satt mine bein i asia og den nye verdensdelen oceania. fint skal det være. men hva heter det på engelsk? australasia? vi var veldig i tvil, nemlig. vi var der hvertfall, meg og thomas. vi var i sydney i australia og i singapore, som både er en by, et land og en slags øy.

Singapore var varmt. godt og varmt, som det heter. like fuktig som i tropeskogen i dyreparken i kristiansand for de som har vært der. det var palmer og konstruerte paradisøyer. det var rare asiatere som helst ikke ville bli brune og helst ville bade med tøy på. også var det små panikkanfall hver gang man fant et myggstikk etter man hadde sett plakater med "dengue kills" og bilde av en svær skummel mygg på. det var rar mat og en tradisjon hvor man spiser kylling og nudler til frokost. det var dyr øl, men som man kjøpte allikevel fordi det var så morsomt at merket het tiger. det var india, kina og de arabiske land i en og samme by/land/øy? det var pøsregn hver dag ved lunsjtider og et hav som nærmet seg 30 grader, hvor man måtte "beware of marine stingers". og noia hver gang man spytta fordi man visste man kunne få 500 dollar i bot for det. forholdsvis rene gater, grønne vafler og en frukt som lukta (og smakte) råttent søppel. kjøpte en t skjorte hvor påskriften lød: "eat! lets play happity"

australia var vinter, vår og høst på samme tid. det var flashbacks til usa, masse åpne mennesker, et fullt hus og masse nam nam grillmat. det var merkelige sosiale kjønnsnormer, bananabread og VB øl. det var et nydelig prinsessebryllup i et slott på en klippe, med hummerkjøring og matchende kjoler. det var koalabjørner, kenguruer og andre dyr man aldri hadde sett før. i tillegg var stjernehimmelen ukjent, noe som er svært rart ettersom den er noe jeg alltid har funnet noe gjenkjennelig på. det var krystallklart vann, fargerike papegøyer og gutter som likte å sloss. gjestfriheten ville ingen grenser ta, og byen ble fyllt til randen med gale katolikker som gikk i saueflokk midt i gata og ikke ville la andre slippe forbi. de ville heller synge, spille gitar og se på en gammel mann i drivhusbil. fin fin tur til den andre siden, men litt tungt å måtte holde seg fast til jorda hele tiden. glimt glimt:-)

ikke!

2008-08-31T21:27:00.004+01:00

slå setet tilbake på bussen. det sitter mest sannsynlig noen bak deg med bein.
arrrrgh

feminisme?

2008-08-26T11:15:00.003+01:00

feminist? klart det. det vil si.. det ordet er litt lite dekkende. jeg synes det er blodig urettferdig med tvangsekteskap. det er heelt klart at likestilling i mange land i verden i dag ikke er kommet lengre enn til embryostadiet. jeg blir provosert og fryktelig engasjert. lik lønn for likt arbeid er en selvfølge. jeg ler høyt av de som ikke er enige med meg i det. greia er at dette ikke kun gjelder kvinnesak. her er ordet feminisme i ferd med å bli for smalt. for hva med menns rettigheter? man kan ikke kjempe for kvinnesak uten å se på den andre parten også. man skaper ikke likestilling ved å kreve at menn gjør alt husarbeidet. skjønner at man må svinge pendelen med stor kraft for å få gang i sakene, men den skal jo ikke svinge helt over på andre siden. menn skal også få lov til å bli sminkører og frisører uten å bli stempla som homo. de skal få lov til å være sykepleiere uten at folk rundt dem lurer på når de skal begynne på legestudiet. på samme måte som damer bør få lov til å gå i militæret uten å bli stempla som feltmadrass, og de bør få velge yrker som elektriker, snekkere eller murere uten at folk er skeptiske til om de noen gang vil bli flinke nok. i dagens samfunn synes jeg det virker mer "sosialt akseptert" med en kvinnelig elektriker enn en mannlig sykepleier. vet ikke jeg. kanskje bare rare vibber jeg får. uansett burde ordet feminisme også innebære gutta. kjipt hvis kortene bare blir snudd(er det et ordtak? vet ikke jeg..) . likestilling handler i stor grad om kvinnekamp, men vi bør også gi plass til en aldri så liten mannekamp. kjære vene. nå tror jeg jeg skal ta en kaffi...

bekymringer for framtida

2008-08-26T08:31:00.003+01:00

jeg kjenner folk som stemmer på frp. for tiden er det norges største parti, og det bekymrer meg mildt sagt jævlig mye. hvorfor? vel, jeg har valgt en vei i livet innen teater og kulturfeltet, og det viser seg at jobbutsiktene mine vil se enda mørkere ut enn det de allerede gjør hvis frp kommer til makta. frp sier om norsk kultur at:

Norge trenger et levende kulturliv, fritt for politisk styring og

basert på personlig engasjement og frivillighet.

levende kulturliv? høres bra ut det. personlig engasjement? veldig bra. lei av alle kunstnere som mangler personlig engasjement... eller? frivillighet, ja. hmmm. lukter jeg dugnadsarbeid? joda. kulturen skal ikke støttes av staten lenger, kunstnere får finne lønn andre steder. dessverre er det slik at mye av kunsten ikke kan klare å overleve uten statsstøtte. nei, dumt for de. kunsten skal være en buissiness som alt annet. får de ikke profitt, kan de bare glemme det. kunst er tydeligvis noe som man skal tjene penger på. hvis ikke er den ikke velkommen i frp staten. derfor må man si hadet til teaterbilletter vanlige folk har råd til å betale, og ønske velkommen kunst som blir betalt av rikinger som kanskje ikke engang har peiling på hva de driver med. farvel nyskapende kulturarbeid. hmmm. dette kan bli interessant.

en av hjertesakene til frp er eldreomsorgen. jada. til og med jeg skjønner at står det mellom å gi en gammel dame mat og å gi penger til et kunstprosjekt, så er det viktigst at de primære behov blir dekket. og norge som er et så fattig land må fordele ressursene med omhu...eller? ikke noe ja takk, begge deler her i gården, nei.

akk ja. hva skal man vel gjøre. dette ble kort og fort. spent på hva som skjer høsten 2009

smør

2008-08-14T14:46:00.002+01:00

hvis du røyker, får du litt samme følelse etterpå som om du skulle smurt hele kroppen inn i smør. blæh

drøm

2008-08-11T14:57:00.002+01:00

drømmene våre er en abstrakt gjenfortelling av det livet vi lever. tanker, ideer og hendelser blir satt sammen på andre måter, og belyst annerledes enn det de gjør i våken tilstand. jeg er ikke akkurat fan av drømmeleksikon, men jeg mener at drømmene sier mye om hvordan vi opplever livet vi lever. i natt hadde jeg en alldeles nydelig drøm. eller bruddstykker av den var ihvertfall det. jeg drømte at jeg satt ved siden av min mor og så på tv. plutselig lyttet jeg på brystet hennes, og hørte nydelig pianomusikk inni henne. merkelig, men fint. skal ikke begynne å tolke drømmen her, men den satt i meg i lang tid etterpå (smiley)

moter og manipulasjon

2008-08-10T15:48:00.002+01:00

de fleste jenter i dag har en tights i skapet. gjerne flere, i forskjellige farger og lengder. heisann. hva har skjedd? jeg husker svært godt at det for bare noen år siden var noe av det støggeste man kunne gå med. i dag synes jeg at det er veldig pent. men jeg husker så vidt hvordan det føltes å hate tights, og jeg er litt urolig over tanken på hvordan jeg nå har skiftet mening. det samme gjelder 80 tallet. jeg husker jeg i 1997 tulla med at kanskje 80 tallet kommer tilbake en dag. alle lo. ingen trodde at det noen gang kom til å skje. samme med bukser med høyt liv. du var utstøtt hvis du gikk med det i 1998. jeg husker 80 tallet da det opprinnelig var. jeg husker den tiden da alt med 80 tallet var det mest ukule som fantes. og nå har det vært tilbake en stund. litt pjattete å bry seg med kanskje, men det er veeldiig merkelig hvordan moteindustrien plutselig klarer å få oss til å synes noe er fint. moten i dag vil være skrekkelig om 10 år til. vi vil se tilbake på denne tiden som den perioden vi gikk med høye bukser og tunika over tights. og vi vil hate det. vi som går med det i dag og digger det, vil i fremtiden hate det vi har på oss nå. de samme personene, bare forskjellig meninger som følger tiden. vi har ikke kommet på det selv. meningene våre kommer annetsteds fra. jeg synes det er litt skummelt. vi må være fryktelig lette å manipulere.

likestilling?

2008-08-06T15:57:00.002+01:00

Av og til så handler ikke likestilling bare om lik lønn for likt arbeid. Av og til så handler det ikke bare om kvinner eller menns rettigheter til å velge utradisjonelle yrker eller å få lov til å gå i fred i mørke gatesmug på natta. Noen ganger så handler det om at jenter må få lov til å ta en øl uten å få skrå blikk. At gutter får lov til å ikke like fotball uten å bli kalt homo. At gutter og jenter kan finne felles interesser som gjør at de trives i hverandres selskap. Gutter har ikke mer lov enn jenter til å komme med frekke kommentarer, og vice versa. Gutter kan trives med skoshopping de også en gang i blant. Man kan klare å snakke samme språk selv om man er av forskjellig kjønn. Dette kan være en utfordring i det moderne likestilte samfunn. Det har jeg skjønt.

krysser fingrene

2008-06-25T11:32:00.002+01:00

på veg mot det varme østen, og til en vestlig oase plassert midt i tjukkeste asia, er det blant annet en ting som bekymrer meg; en ekstremt usaklig streng doppolitikk. ikke at jeg driver med sånt - alkohol er sterkt nok for meg. men jeg har laget meg et scenario inni hodet midt som går ut på at en utro tjener i baggasjebuissnessen i london (eller oslo) finner ut at min koffert er perfekt for å snike inn litt somethingsomething til doptørste asiatere. jeg ser for meg at jeg blir uskyldig dømt for narkotikasmugling, og hengt i nærmeste tre. sånne ting bekymrer meg. jeg tror kanskje jeg skal låse kofferten med en svær hengelås sånn at ingen får noen ideer.

noia - ikke noia

2008-06-22T20:02:00.002+01:00

det forbauser meg av og til hvordan man som menneske kan skifte mellom to svært forskjellige sinnstemninger på veldig kort tid. muligens er det bare meg som oppfatter det slik, men det gjør meg både urolig og lettet - igjen to veldig ulike følelser helt på samme tid. vi har mulighet til å være flere forskjellige mennesker, uten at jeg vet hva som avgjør hvilken"type menneske" man er. jeg merker det spesielt når jeg er ute og flyr. i det ene øyeblikket er jeg livredd, føler det er stoor sannsynlighet for at jeg kan dø innen kort tid, legger merke til hver eneste lille lyd, følger med på flyverter og flyvertinner for å se om oppførselen deres kan avsløre at noe fatalt har skjedd. i neste øyeblikk er jeg heelt rolig, kan se utover landskapet, følger med på vingene som hopper litt opp og ned uten å frike ut, og hører alle slags mulige lyder uten å bli urolig. jeg ser derimot ingen klar grunn for hvorfor jeg havner i den ene eller den andre sinnsstemningen. jeg skjønner heller ikke hva det er som gjør at jeg flytter meg så raskt fra den ene til den andre. vin hjelper, men det er ikke bare alkoholen som er den skyldige hjelperen.

jeg merker også denne ambivalensen (fint ord. vet ikke hva det betyr. tar en sjans) når jeg tenker på høsten som kommer. . . finne meg jobb. noen ganger får jeg noia og ser for meg at pengemangelen kommer til å spise av meg alt kjøttet sånn at bare skjelettet er igjen. og plutselig gleder jeg meg og ser fram til den med en eventyrlyst og jess - jeg skal endelig få begynne så smått på min spede karriere som kulturarbeider. sånn går det fram og tilbake. hele tiden. jeg kunne ønske jeg hadde en måte jeg kunne forsikre meg om at jeg bare ville være i den rolige sinnstemningen. det er vel kanskje det valium er for.

nye ordtak

2008-06-06T17:40:00.002+01:00

på onsdag ble det kreert nye ordtak i det norske språk ved hjelp av et - og - et - ord metoden. disse vil påfølgende innlemmes i det nye pensumet i 10 klasse, og vil bli et hett eksamensemne.
to av disse ordtakene er følgende:

"hvis du skal ut på tur, må du ta med matpakke".
erstatter: "Alltid vær beredt" og "uten mat og drikke duger helten ikke"

"man blir kun gammel av alderdom"
erstatter: "slutt og kødd. man blir ikke tykk av brød, man blir tykk av fett."

ved samme anledning ble det forsket fram en ny musikkgenre basert på en lignende metode. da det norske folk på nåværende tidspunkt ikke er modent for denne genren, vil det bli videre utforsket på publikum i diverse asiatiske land. vi venter i spenning

crazy

2008-04-01T21:17:00.001+01:00

forresten. siden det er 1. april er det vel på sin plass å fortelle at jeg fikk besøk av et romvesen i dag. det var veldig koselig.

ansvar

2008-04-01T21:14:00.002+01:00

hvem hadde trodd at jeg skulle være så glad for å få så mye ansvar? jeg er ansvarlig for en hel teaterproduksjon. jeg er regissør, kostymør, scenograf, dramaturg, produsent. etc. men det er ikke det minste skummelt. det er bare digg. jeg får gjøre hva jeg vil. jeg får bruke de tilbudene jeg vil, jeg får jobbe med dem jeg vil, jeg får disponere tida først og fremst etter mitt eget ønske. digg er det. digg.

den perfekte personen

2008-03-27T19:43:00.004+01:00

den perfekte personen er en liten del av hjernen som alltid vet hva som er riktig å gjøre. den er litt bortgjemt og blir ofte forstyrret av diverse ting, men den har fryktelig mye fornuftig å si. den perfekte personen ser ut akkurat som deg selv, men den smiler alltid lurt og lar deg selv finne svaret. den perfekte personen er litt eldre og har litt større perspektiv enn deg selv. den finnes i hjernen et sted, nesten i midten. hvis det er noe du lurer på, vil den perfekte personen alltid finne svaret hvis du bare finner fram og gir den nok tid. den kommer ikke med de store overraskelsene, men hjelper deg å få klarhet i saker og ting. den vet hva du burde tenke, når du egentlig burde være sint og når du bør ta deg sammen. av og til roper den ut uten at du hører, andre ganger må du spørre og grave for å finne ut av hva som skjer. den er der og har vokst med deg hele livet. alle har hver sin. innser at det kan virke som om jeg har beskrevet the big kahuna. men min perfekte person sier at gud ikke finnes.

jordfeber, kvinnesjåvinisme og sørlandsk gemytt

2008-03-24T19:58:00.005+01:00

plutselig snakker alle om global oppvarming. jeg lurer på hvorfor det alltid snør så sinnsykt hver gang jeg er hjemme i kristiansand på vinteren. de tre siste gangene det har vært skikkelig snøvær i kristiansand, har jeg vært hjemme. det er veldig spesielt. jeg lurer på om det har noe med oppvarming å gjøre, eller nedkjøling eller noe. og jeg lurer på om jeg har noe som helst med dette å gjøre.
jeg hater reklamen for bohus. den er ekstremt sexist, hvis man kan si det på norsk. akkurat som at ingen gutter er opptatt av innreding, og at alle gutter sover godt mens fornuftige kvinner har søvnproblemer. jeg kan ikke si at jeg liker det.
den siste setningen er forresten et eksempel på sørlendingers måte å uttrykke seg på. hvis noe er skikkelig bra, så "er det ikke dårlig", og hvis noe er skikkelig dritt, så "er det ikke noe greit". hja hja.

solveggen

2008-02-25T12:55:00.002+01:00

glimt av vår, og jeg får en uhyrlig trang til å kjøpe ting. dessverre jobber jeg litt for lite til at jeg kan tillate meg den form for ødsling.
men sola var her i dag. jeg pakka meg inn i ullgensere, skjerf og pledd og satt meg tappert ut på balkongen, spent på om jeg kom til å fryse ihjel. det gjorde jeg faktisk ikke. jeg ble veldig varm. så nå er det snart vår. jeg grugleder meg

eventyr

2008-02-11T15:31:00.000+01:00

barn leker. det er lenge siden jeg var barn, så det er ganske lenge siden jeg lekte sist. jeg spiller teater, jeg driver med impro. det har mye lek i seg, og det er jo fint. men jeg tror uansett at de fleste mennesker har et ønske om å leke, og å hoppe inn i fantasien. jeg har fremdeles et håp om at jeg skal åpne en skapdør og finne en magisk verden på den andre siden. jeg har et håp om at jeg en gang skal gå gjennom sofienbergparken og støte på en katt som stopper meg og sier at han har en viktig melding å gi meg. og så forsvinner katten, og jeg lurer på om jeg i det hele tatt har hørt riktig, men følger pliktoppfyllende beskjeden og ender opp i et lagerskur hvor en haug med katter har et revolusjonsmøte hvor de trenger min hjelp for å forandre verden. Jeg håper jeg en gang snubler over en stein som viser seg å være toppen på en pyramide, som er en inngangsportal til en underjordisk verden geologene aldri fant. Et kongedømme av runde steinmennesker som lærer meg kunsten å fly eller noe. Eller at jeg plutselig finner en minisko under senga mi og lurer fælt på hvor den kom fra. så ser jeg noe som ligner en bitteliten dør i det ene hjørnet. og så bærer det av sted derfra. greia er at jeg et eller annet sted i hjernen tror litt på at dette kan skje.

21 januar og fortsatt her

2008-01-21T13:24:00.000+01:00

av og til kan man bli forbauset over at man fortsatt er i live. for et halvt år så jeg for meg ganske mange trusler som kunne sette mitt jeg i fare. avstandsforhold. har jo prøvd det før, men det er jo absolutt ingen forutsetning for at det skal gå. selv om jeg skjønte det kom til å funke, da. jeg er heller ikke drept av renteøkningen. det var jeg kanskje mest redd for. men jeg har enda ikke sett meg nødt til å trekke ut på gata med nettingstrømper og jordbærkondom. i tillegg har jeg overlevd det mest utfordrende halvåret på skolen noen sinne! av ymse grunner. poenget er. at plutselig er jeg her. på den andre siden av høstsemesteret 07. og det går bra. aldri mer høst 07. heldiggvis:-)

hvor mye kan man røre?

2008-01-17T12:37:00.000+01:00

hvor mye kan man røre i et stykke? jeg skal sette opp den skallete sangerinnen og lurer nå på hvor mye jeg burde røre. hvor mye skal kun være meg, og hvor mye skal være ionescos rare univers? det er viktig å ha et klart budskap, og det har jeg. men hvilke rollefigurer bør jeg stryke? skal jeg sette opp hele? er det dumt hvis jeg kutter for mye? hvor mye kan jeg forandre på? egentlig kan jeg vel gjøre hva jeg vil. men det skal jo være gjenkjennelig. så lenge jeg har noe jeg vil si. og det har jeg jo

regn

2008-01-08T10:48:00.000+01:00

Jeg liker regn. Det har regnet i hele natt, og det er veldig behagelig å ligge og høre på. Regn er litt fruktig.

julestemning

2007-12-12T13:07:00.000+01:00

i dag så jeg en reklame. og den fikk jeg så julestemning av at jeg begynte å grine. hvilken? jo, nsb reklamen om han som setter seg på toget og ser all slags bilder på juleminner. tre nøtter til askepott, grevinnen og hovmesteren, juletre, snipp og snapp etc. for greit. mye av det som får meg i julestemning er ting på tv. litt kjipt, kanskje. men julestemning er julestemning, og ingenting er bedre enn det. andre ting som får meg i julestemning er lukten av mandariner, og selvfølgelig lukten av pinnekjøtt. den er nesten hellig. sølvguttene i bakgrunnen, glass som er ekstra blanke fordi man bare bruker dem en sjelden gang og strømpebuksefølelsen. strømpebuksefølelsen er egentlig noe som minner meg om alle slags høytider eller bursdager. når man skulle pynte seg, tok man på seg fine strømpebukser. de pakket inn beina og gjorde dem ekstra fine. de var litt ubehagelige og strammet litt på magen. men det var sånn det skulle være. i tillegg til alt dette er det julestemning å høre på julemusikk som o helga natt og carol of the bells. for ikke å snakke om stille - snø - følelsen. når du har vært ute på kvelden, og er på veg hjem og det begynner å snø. og man bare må stoppe opp og høre på hvor stille det er.
det er veldig deilig med julestemning når den først kommer:-)

lampefeber

2007-12-06T22:05:00.001+01:00

selv om jeg er usikker på om det er det det heter, så høres det ut som et ord som beskriver tilstanden ganske nøyaktig. lampefeber er en nervøsitet som skiller seg fra andre måter å være nervøs på. man gruer seg ikke, man er spent. og man svetter. masse. det er en nervøsitet som skjerper sansene og som gir energi. masse energi og intensitet. litt for mye energi akkurat nå, for jeg kommer ikke til å klare å sove. det rammer alle som skal prestere foran andre i mindre eller større grad. jeg svetter og skjelver innvendig. rett i mellomgulvet. det er helt nødvendig. det blir aldri så bra som når du er nervøs. men akkurat nå er det faktisk ganske ubehagelig. eksamen i morra. og jeg har lampefeber.

den gamle feministen

2007-12-04T19:30:00.000+01:00

av og til skulle jeg ønske at jeg hadde flere liv. det er så mye å ta seg til. og det er liksom det å bare velge en ting. hadde jeg vært en katt, hadde jeg brukt det andre livet til å bli kirurg. det tredje hadde jeg viet til kvinnefrigjøring i midtøsten.
er det en sak som engasjerer og provoserer meg, så er det det. jeg er en hardbarka feminist, i den grad jeg mener at orden betyr likestilling. det er et fryktelig dårlig ord, og høres ut som om det bare har noe med jenter å gjøre. i norge på 70 - tallet, gjorde det det. i norge nå, er det like mye menn som trenger likestilling - mener jeg. men i midtøsten derimot, har jeg forstått at situasjonen er en ganske annen. større grunn til provokasjon skal man lete lenge etter. kvinner som blir hengt fordi de har blitt voldtatt eller som blir drept fordi pappa ikke liker kjæresten. og ikke nok med det. men de som styrer landet er helt med på det og mener tydeligvis at dette er helt riktig å gjøre. joda. dette er helt logisk. det er slik man skal behandle andre mennesker. eller forresten. sa jeg mennesker? nei, la meg rette på det. jeg snakker om kvinner.
det er mye å ta tak i her i verden. jeg kjenner at jeg blir litt sint.

oldemor, mormor, mamma, meg

2007-11-13T21:22:00.001+01:00

snø

2007-11-13T20:41:00.000+01:00

Jeg så snø i dag. Et snøfnugg eller to. Ikke så mange, men noen gater ble hvite. snø er skikkelig stille. Jeg liker den første snøen, som ikke er så voldsom. den er liksom en liten teaser. ikke noen showoff, men bare litt lokkende luresnø. snø som gjør alt mer vinteraktig. slutt på høst, nå er det vinter, liksom. stress ned. sitt inne. drikk kakao. hør på musikk. jeg liker den roen som kommer med vinteren. Om vinteren puster man ut. Man går litt i dvale. Mister farge og får røde øyne. Lyset blir blått og verden blir lun. Jeg liker lyden av snø. Det vil si lyden av dempede bilhjul på veien. Men jeg liker ikke lyden av snø som smelter. Det høres ut som svette.

hva blir du da?

2007-11-05T21:54:00.001+01:00

er det bare meg som er utrolig lei av å få spørsmål om hva jeg blir når jeg går på drama? eller hva jeg skal gjøre etterpå? jeg er så lei. lei er jeg. lei og kjed. skal jeg plutselig bli noe. hva med det jeg er? så er jeg plutselig en taper fordi jeg ikke får en tittel. det er ikke så mange som har en tittel. sykepleiere og ingeniører har det. men de har jo ikke blitt noe mer enn meg. hva kan du bruke det til? du kan bruke det til jævlig mye, faktisk. eller veldig lite, eller jeg husker ikke. jeg har ingen fast plan. jeg vet bare at det er viktig å gjøre det man har lyst til. hvis ikke blir man utbrent i en alder av 27 og får en kronisk magesykdom. man må ha lyst, man må ha ambisjoner, og man må klare å ikke stresse. og ta det med ro. og svømme seg fram i livet istedet for å ta superrask motorbåt. for ikke å snakke om passasjerferge, den er kjip. tak for tak. kjenne på temperaturen i vannet og merke om man er sliten eller ikke. men jeg har ikke noe skilt jeg skal gå med. sorry. det har jeg bare ikke. men det betyr ikke at jeg er et undermenneske. jeg vet bare at jeg liker det jeg holder på med. og hva jeg blir? jo, jeg blir glad.

mat

2007-10-28T18:12:00.000+01:00

jeg liker taco. jeg liker ikke fårikål

tiuliv

2007-10-23T15:30:00.000+01:00

akkurat nå består livet mitt stort sett av tiu. teater i undervisningen. teater og litt pedagogikk. og alt handler om det. dag og natt og i drømme. kina, det gode mennesket fra sezuan, bearbeiding og kunst. og hva slags farger skal vi bruke. og hvordan skal den rollen oppføre seg. hva er målet mitt der? og hvordan kan man lage enkel flyttbar scenografi som også er pen? kinesiske blomster, prostitusjon og trekasser. man håper det blir bra. og pent. og holdningsendrende. hva vil det si å være god? er det forskjell på hva de fattige og de rike mener? hva ville dere gjort? og alle sceneskiftene, og de forskjellige scenerommene. og uendelig mye tekst. jeg tror det blir fint, jeg. vi er en gjeng som har mye meninger, og jeg velger å tro at det er bra. vi kommer i mål. vi får en forestilling som også er et undervisningsopplegg. vi kommer til å få laget fine rollefigurer og en fin kvasikinesisk verden. og det blir hvitt og grønt og blomster. litt øl og mye kaffi.

høstfølelsen

2007-10-07T13:23:00.000+01:00

folk klager over høsten. den er mørk og trist og alt er fælt. men høstfølelsen er noe helt spesielt. det er å komme inn i et varmt hus som lukter eplekake. det er varme farger ute og stearinlys inne. det er rolig, og man får kredit for hvem man er. det er å være inne en hel dag og bare ha det hyggelig. og å drikke varm honning. og å glede seg litt til jul. man pakker seg inn i varmt tøy og observerer. det er rødt og okergult og sjokoladebrunt og høsten er en stor klem

fysjda

2007-09-16T13:56:00.000+01:00

jaja. innser plutselig at den ultimate bigtime lovestory filmen for min del er titanic.fælt å si det, men det bare er sånn. klarte ikke å holde det inne lengre, måtte bare få det ut. det har nok sikkert med å gjøre at den filmen kom ut da jeg var 14 og håpløs fjortis. jeg hadde stort crush på leo, og trodde vel egentlig helt innerst inne at hvis jeg bare ville, så ville det bli meg og han en gang. fjortiser er skikkelig dumme. hva skulle jeg liksom med han? gamle mannen. men dette tror jeg nok er grunnen til at titanic er min yndlings sippekjærlighetsfilm (uff. det smerter nesten å si det). kunne ønske det var en dyp film, en gammel, kontroversiell dengang nyskapende film som havnet under denne kategorien, men nei. har aldri blitt så emosjonelt rørt av en film som titanic. grrr.

forlova

2007-09-09T17:30:00.000+01:00

det å forlove seg vil si å flytte fra hverandre. hvis jeg ikke hadde visst hva å forlove seg var, ville jeg sikkert trodd det. at man skulle bo i forskjellige byer og ikke se hverandre hver dag lengre. at man plutselig skulle leve litt mer separate liv enn det man gjorde før og at man ikke skulle sove i samme seng lengre. når man er kjærester har man noen å varme seg på hvis man fryser på natta eller å kose på hvis man vil ha kos. mmmm. kose. det er litt rart. vi er litt rare. vi gjør litt rare ting. men men. er man to mennesker med mange drømmer i livet, er det vel sånn det blir. og det går overraskende bra. nå har jeg så mye å gjøre at jeg rekker ikke å sitte og sture. og man har tatt ett skritt videre i livet, lissom. følelsene blir jo ikke akkurat mindre om man er litt fra hverandre, snarere tvert imot. og prate kan man jo fortsatt gjøre, selv om det blir litt elektronisk. og det er veldig hyggelig å få besøk eller å dra på besøk. og vi har tid til å konsentrere oss om andre ting i livet i tillegg. og skaffe oss nye bekjentskaper hver for oss og ikke på bekostning av den andre. og jeg har en bamse i senga, selv om den ikke er like varm.

før

2007-08-27T15:31:00.001+01:00

nå skal jeg skrive et lite innlegg som er veldig sentimentalt hvor jeg ser tilbake på tider som har vært:
blir sommeren noen gang slik den var før? da den varte lenge og alt var magisk? veldig sentimentalt, men det var noen ting som var finere når man var liten. en del av å bli voksen er å se tilbake på barndommen i et annet perspektiv. når man plutselig skjønner at de voksne ikke var perfekte mennesker som alltid visste hva de skulle gjøre. og at sommeren bare varte i 2 måneder og julegaver er skikkelig stress og dyrt å kjøpe. en gang var alt annerledes. den ganga man fant nye verdener på gulvet,under sofaen, i hagen og i blomsterpottene. det var veldig fint. og derfor tror jeg mange savner denne tida. tryggheten. den tryggheten som gjør at man ønsker at mamma skal komme kjørende og hente deg for så å kjøre hjem, lissom. sommeren var mye finere før. eller man trodde den var finere før. ah memories. det var en annen verden... da gresset var evig grønt, snøen var evig hvit og himmelen evig blå. . . eller. dokkene levde. det gjorde playmofigurene også. og det var veldig morsomt. man var overlykkelig hvis man eide 10 kroner. ah. pante flasker... det må man lissom være uteligger for å gjøre i dag. det er ihvertfall fint at man husker.
men man forstår da begrensningene ved en slik verden og skjønner at man er mer fri i dag selv om det ikke umiddelbart virker sånn. mennesker har en tendens til å se tilbake og tenke at verden var bedre før. kanskje vi glemmer det som ikke var så bra. man kan ikke være barn hele livet. ikke ungdom eller voksne heller. hver tidsperiode og alder har sin sjarm og har sin plass i livet.

tilbake

2007-08-25T14:38:00.000+01:00

så var man tilbake etter en ekspedisjon i den internettløse verden. konklusjonen er borte bra men hjemme best.

gammel

2007-07-30T18:25:00.000+01:00

forresten.
var på nippet til å inngå pakt med line og eva å ikke kalle oss gamle før vi var over 60. alle sier de er gamle når de blir over 20. men hva slags start på voksenlivet er det? skal man kalle seg gammel de neste 50 - 60 årene eller? det virker veldig ulogisk

hvor rynkene kommer fra

2007-07-30T18:20:00.000+01:00

det er litt morsomt det der. hvordan man alltid har noe å bekymre seg for. hjelp. jeg har ikke fått sommerjobb. hjelp hvor skal jeg jobbe? så får man jobb. hjelp! jeg har ikke noe sted å bo til høsten. hva skal jeg gjøre? også får man plass og bo. hjelp! hva skal jeg gjøre til neste år?? også er det på an igjen. for ikke å snakke om økonomiske bekymringer. tenk hvis jeg ikke har nok penger til å leve? tenk hvis plutselig husleia er mye dyrere enn det de sa? nei og nei. hvordan er vel ikke et menneske bygget opp. det er en dyd å klare å ikke tenke på ting man ikke skal tenke på. eller på ting man ikke behøver å tenke på helt ennå. heldigvis har jeg jobba så mye denne sommeren at jeg ikke har tenkt på å bekymre meg over det dårlige været. for det har vært dårlig, det. og alle bekymringer blir skrevet som runer i ansiktet. er det ikke sånn, eller`?

primadonna

2007-06-27T20:21:00.001+01:00

primadonnanykker finner man mange steder innenfor teaterverden. å bry seg mer om kjolen man går i enn det man skal fremføre. å tenke mer på at man ser kul ut i stedet for å prøve å spille en rolle. historien velges bort fremfor ytre fakta. jeg har da ikke noe ansvar for det kunstneriske resultatet.jeg bare jatter med. det lærte jeg på gamlehjem. hva vil vi si? hvorfor er det viktig for dere å lage denne historien? hva betyr dette for dere? åja. selvfølgelig. man får gå med masse sminke og overdådige kjoler. jada. det er klart. jada. helt greit det. hva enn dere vil. det er nok litt for tidlig å forlange svar på slike spørsmål. jeg bare følger med så godt jeg kan. ikke noe stress. nei, jeg vil ikke gjøre det ordentlig før på forestillingen. jeg har hørt rykter om at slike nykker forekommer blant de større stjernene i teatret, men er litt overrasket over at jeg kun har erfart dem blant barn. tenke seg til.

åja, forresten. synes litt synd på de som bader i gjørme på hove nå.

på jobb med spøkelser

2007-06-23T20:19:00.000+01:00

det er utrolig spennende å jobbe på museum. originale, gamle gjenstander og hus som folk har bodd i en gang for tida. man føler at historien puster deg i nakken... bokstavelig talt. man går litt i sin egen verden der man labber alene på et setesdalstun fra 1600 - 1700 tallet kledd i gammeldags stakk. jeg ser ut som ei budeie eller lignende. ingenting som minner om vår egen verden før man går ut av museet og plutselig ser biler og busser og asfalt og bomstasjoner. inni husene er det dekorert med gamle ting, og det ser ut som om det har stått urørt siden fordums tid( ja. ok. det ser litt gammelt og slitt ut da, skal innrømme det.) husene er skakke og uten elektrisitet. det knirker i alle gulv, og det lukter tjære. inni husene er det mørkt og kaldt og man ser skygger og hører lyder og fantasien løper løpsk. gamle skipperboliger med bilder på veggene som ser på deg, og fløyelsforheng som plutselig kan blafre. himmelsenger som er trukket for og som man ikke helt vet om man tør kikke bak. tunge dører av massivt tre som stenger sommervarmen ute. gress på taket og sauer som løper rundt omkring. alle sier at det finnes spøkelser der. ett på setesdalstunet, ett i skipperhuset og ett i konsul mørchs villa. og her skal jeg gå og lukke og låse og trekke for vinduer. da hjelper det hvertfall ikke at det tordner. men fint er det. gamle, hvitmalte sørlandshus, gammeldagse kramboder som selger kandisukker, lysthus og tobakkspinneri. vel verdt et forsøk, for å leke reklame. bra er det, hvertfall

glemte en favorittsang

2007-06-23T20:10:00.000+01:00

denne er jo en selvfølge:

balladen om fredrik åkare och cecilia lind, fremført av cornelis vreesvijk (det var nok skrevet feil, ja).

sommer

2007-06-11T09:08:00.001+01:00

så var det sommer igjen... men nå synes jeg det begynner å bli litt overdrevet. en uke med stekende sol og 30 grader. synes det er litt unormalt,jeg. men vannet er varmt, og det går an å bade. var på utflukt på hovedøya for første gang. det var skikkelig digg. bada og grilla og drakk øl. mmmm. med bading i oslo er et ganske så spesielt fenomen. man må ta trikk eller bane eller båt eller buss for i det hele tatt å komme seg til en badbar plass. i tillegg har du følge med heeele oslo. ingen bortgjemte kroker eller impulsbad i sjøen. i tillegg er sjøen litt grumsete og rar, og jeg tviler på at den er så veldig rein.
men digg var det hvertfall, bortsett fra at jeg var syk. og når det er gøye ting som skjer, pleier jeg å overse at jeg er syk (bortsett fra hvis det er skikkelig ille da), og jeg tror det er grunnen til at jeg har vært syk i over en uke nå. i går natt tror jeg det var noen som prøvde å blåse opp hodet mitt. tror kanskje ole lukkøye forvekslet hodet mitt med en ballong eller noe. skikkelig kjipt. sitter nå og venter på at lufta skal gå ut igjen. jeg er varm.

gamle dagbøker

2007-06-07T11:41:00.002+01:00

i gamle dager hadde man ikke internett. leste mine gamle dagbøker her forleden...

13.5.00
"En som het Eivind, med en liten afrofrisyre, kutta seg i fingeren og begynte å blø. det syntes han var gøy, for han er punker."

25.5.00
"Memo til meg selv: aldri ta snus!"

27.5.00
"Jeg tror det er storm ute nå, det blåser og regner."

20.6.00
"Hvis vi skal ta bussen, skal vi kjenne hverandre igjen ved å gå med polvotter."

en litt merkelig opplevelse

2007-06-01T14:54:00.001+01:00

Var på moteshow i går. silje, som går på esmod skulle vise fram diplom kolleksjonen sin. så det var de standard greiene man alltid hører om. masse venting, sminking, kle på seg, kle av seg, vente litt igjen, være nervøs, ikke spise noe, vente litt til, folk som er stressa, generelt utrolig masse folk (var sikkert 300 modeller der). og masse venting igjen. jeg var borte fra klokka ni på morgenen til klokka kvart på tolv på kvelden. det jeg presterte var: spasere litt foran en jury. det tok ca 10 minutter. og så spasere litt foran masse folk. det tok ca 2 minutter. det er mye venting. men artig var det. vi var på gamle logen, og det var ca 800 mennesker som så på. artig å leke litt modell i blitzregnet. attpåtil vant silje masse priser for denne kolleksjonen. en av prisene var fra detnye. noe som førte til at vi ble dratt med på detnye fest på cosmo, og her kommer den litt merkelige opplevelsen. vi ble nemlig plassert oppå et podie hvor vi bare skulle stå... i 15 minutter. det var rart. alle gikk rundt og så på oss og noen tok bilder. veldig merkelig. veldig sært. men alt i alt var det en artig opplevelse, og alle var enige om at det hadde vært en fiiin dag.

verdens fineste sanger

2007-05-23T16:59:00.002+01:00

jeg har en rar greie med å ikke høre på teksten i sangene jeg hører. jeg hører mest på musikken. men min liste over noen av verdens fineste sanger, inneholder mange med fiin tekst også.
siljes yndlingssanger (og nei! jeg kaller det ikke låter. det høres så kjipthipt ut)

1. Didos klage (Dido & Aeneas av Purcell). seriøst lissom. finnes det noe finere? noe av det beste som er laget både i musikk og tekstverden.
"when i am laid in earth, may my wrongs create no trouble in thy breast. remember me, but forget my fate". sukk.

2. Moonchild (King Crimson). denne sangen drømmer jeg om å lage musikkvideo til. gjelder bare de 2 første minuttene. de neste 12 plingplong minuttene sparer jeg til jeg blir litt mer intelektuell.

3. Sommernatt ved fjorden. sexxey. også er jeg så svak for cellokomp

4. While my guitar gently weeps (beatles).

5. She's leaving home (også beatles). touchy

6. Scarborough Fair (Simon & Garfunkel). høres ut som varm honning på en mørk høstkveld.

7. Who wants to live forever (queen). jada. klissete og alt sånt ja.

8. Sørlandets hemmelighed. seff

9. Gjendines bånlåt

10. jolene (dolly parton). seriøst. egentlig en helt forferdelig sang, men dritfin.

og flere med...

jeg ler meg ihjæl

2007-05-22T11:31:00.000+01:00

av veldig mye rart. jeg ler av ting som er morsomme, og av ting som ikke er morsomme i det hele tatt. jeg ler av tv veldig ofte. spesielt south park. og jeg ler fremdeles av friends, selv om det er skikkelig gammelt nå. av og til ler jeg ekstremt mye, og det er helt fantastisk. jeg prøver å huske når det er jeg har ledd så mye at jeg nesten ikke fikk puste. en gang jeg husker utrolig godt, var i 3. klasse da kathrine skulle legge bokbind på godt nytt boka. ingen av oss hadde egentlig gjort det før, og foreldrene var ikke hjemme, så hun skulle gjøre det selv. jeg satt bare og så på.. og lo. for den gang var det helt hysterisk. det var et virvar av tape og papir på kryss og tvers. og da jeg datt på golvet fordi jeg lo så mye og skulle reise meg igjen, kunne hun ikke lukke igjen boka, så da datt jeg på gulvet atter en gang. det var herlig. en annen gang jeg lo skikkelig mye, var i helga. da tok vi ristebilder, og noen av dem ble så rare at jeg lo så jeg fikk vondt i magemusklene. det er ikke så ofte man ler så mye når man er på min alder. jeg misunner nesten fjortisene som ler av utrolig teite ting hele tiden. de ler ihvertfall. av og til ler jeg av mitt eget hode. som når jeg går igjennom alle monkeyboy, biggirl, sissyboy, marceau (oj åssen skrives det) scenarioene som bare er utrolig teit og internt. men parodier er noe av det morsomste i hele verden. og karakteren? joa, ble en a.knis hahahahahahahahahaha.

ferdig

2007-05-13T17:19:00.000+01:00

Eksamen gikk bra og alle pustet lettet ut. nå venter vi bare på karakteren som kommer i neste uke. skriver man bare blog når man er deppa? hmmm. jeg er ganske glad nå egentlig. glad og fornøyd. det som er kjipt er at jeg må skrive fou. men, men. det må man jo alltid. jeg er rolig og avbalansert og nyter facebook som er så avhengighetsskapende at det nesten er skummelt. samtidig ser man program på nat.geo. om barn inni livmora og tenker at det ikke er magisk, men dyrisk. nat.geo. har også program om flykrasj. det må jeg se på og blir helt hekta. selv om jeg hater og fly, det er noe av det kjipeste jeg gjør. men vin hjelper. allikevel ser jeg på. jeg kan ikke gå glipp av det. jeg er litt i tvil om det er bra eller dårlig.

for tiden

2007-04-29T09:42:00.000+01:00

nå for tiden holder vi på med maske eksamen. eksamen er så gøy her på høgskolen. vi setter opp jacques eller underkastelsen av ionesco. "er du din egen herre eller en slave av samfunnet" som marning så fint oppsummerte det med. det er griser og trau og sex og manipulering (jaja. peter har valgt et annet stykke, så han blir ikke påvirket hvis han leser dette.men plis ikke si noe da...)og familiens makt og uniformer. det blir gøy, tror jeg. nå for tiden er det også det store dilemmaet om jeg blir mest glad hvis thomas kommer inn på filmskolen eller hvis han ikke gjør det. hvis han gjør det er det dritkult, men det innebærer også avstandsforhold. akk. dilemma dilemma. vi venter i spenning, og heldigvis er det ikke jeg som bestemmer. det hadde vært stress det. jeg kan bo på et kott et år eller to, det går bra det. prøve å leke litt buddhist og ikke være avhengig av alle slags ting og tang som vi har spart oss opp gjennom årene. hja hja.

å være a menneske

2007-04-22T20:54:00.000+01:00

er skikkelig kjipt. for det er det nesten ingen andre som er. ingen andre som blir trøtt kl elleve og har lyst å gå hjem å legge seg. eller som synes de er lovlig sene hvis de går hjem klokka to. neida. de andre synes man er kjip hvis man blir hjem klokka elleve eller hvis man går hjem klokka to. det er kjipt å bli trøtt når alle andre vil ha det gøy. eller å være våken som en liten unge og ha lyst å finne på alt slags mulig gøy når andre vil sove. vi er en sjelden rase, og vi trenger bare litt nattero. men jeg må si at jeg var ute til klokka tre på fredag og var kjempestolt. allikevel var jeg en av de første som gikk hjem. jeg liker å sove når det er mørkt, og ikke etter at det har blitt lyst. det er stress. mmm ingenting som å sovne før klokka tolv...

globetrotteren 2

2007-04-17T17:55:00.000+01:00

i løpet av det siste halve året har jeg besøkt 3 forskjellige europeiske storbyer. praha (november06), paris (februar07) og berlin (mars07). det var 3 forskjellige byer med mange forskjellige inntrykk. praha var klassetur med en entusiastisk lærer i spissen som tidligere hadde jobbet som skuespiller der og hadde masse å vise oss. paris var tur med mamma som hadde vært der 100 ganger før og som visste akkurat hvor vi skulle gå. berlin var klassetur igjen med en artig vegard vinge og sitt sikkert-sykest-i-verden teater. der paris var mat, var berlin øl med store bokstaver. og der berlin var øl, var praha varm vin og baf (en slags kanelbolleting de stekte i en bod. vi fikk senere vite at det ikke var bakverket som het baf, men boden. de stussa litt hver gang vi kjøpte). praha var fine bygninger og bakgårder som så ut som om de var tatt ut ifra tre nøtter til askepott. paris var bygninger som var kjent over hele verden og var litt snirklete og pittoreskt. berlin var røft med lange gater og store lagerbygninger hvor de satte opp fysisk teater i dets rette forstand. dessuten lignet det mye på oslo, bare større og mer mangfoldig. i praha het stedet vårt "hos lille glenn". det var en liten jazzbar som lå rett ved siden av hotellet. vi var der hver eneste kveld og drakk drinker og lagde limericker (fantastisk. burde prøves.)i paris var det stedet jeg husker best en liten universitetscafé hvor jeg spiste snegler. caféen var helt rødmalt, og det satt bare "innfødte" folk der. for det meste folk som så ut som kloke professorer og som hadde lunsj med skvalder og vin. i berlin var det bahamas. en bar som var dekorert med palmer og sand over hele gulvet. de må trekke folk som faen på vinteren med tropelokking og drinker til 4 euro stykket. dessuten hadde de et utvalg som ikke lignet grisen og alle drinkene het noe som "please fuck me on the table, i am pineapple - horny" eller noe sånt. her ble man fulle alle i hop. og det ble tatt over 60 bilder med kameraet mitt. i berlin var noen folk litt småfrekke, i paris var de frekkere og i praha var de frekkest. nok sagt om det. i praha så folkene litt spisse ut. damene hadde bleiket hår med ettervekst og var glad i skinn og animalprints. i paris kunne de kle seg. det var mye dufflecoats ute og gikk og det florerte av høye personer. i berlin fantes det mange kjekke menn. og mange folk som hadde sær klesstil (i positiv forstand - de var loppemarkedannerledes). akk. ingenting som litt båssetting på sine reiser. i praha kunne jeg ønske at jeg hadde sett slottet. det skal visst være helt fantastisk. i paris kunne jeg ønske at jeg hadde fått sett theatre du soleil. ah, et teater som ikke baserer seg på billedlig realisme. i berlin kunne jeg ønske at vi hadde kommet oss på den mørklagte restauranten hvor alle som jobbet var blinde. kanskje neste gang.

stressless

2007-04-11T09:48:00.000+01:00

stress er en veldig rar ting. for det er ikke det samme som å løpe fort eller trene masse og så bli andpusten. det er noe som plutselig slår ut i mystiske, vage sykdommer og kommer av at man tenker på for mange ting, eller på feil måte eller på ting man egentlig ikke trenger å tenke på. som framtida. om man kommer til å få nok penger. eller om man får seg jobb etter å ha studert i 5 år på ting man ikke åpenlyst for jobb i. og alle vet jo at man skal slappe av, men ingen klarer det. alle vet at penger ikke betyr alt, men allikevel så oppfører man seg som om det var alt livet handlet om. hvor mye kan man stresse før det sier stopp. jeg kan løpe i 20 minutter i 10.5 km/t før jeg blir dritsliten. og det vet jeg godt. men jeg vet ikke hvor mye jeg kan stresse. jeg vet ikke om jeg stresser en gang. man blir ikke stressa av å gjøre mye, man blir stressa av å gjøre lite. og det er jo det man bør gjøre for å ikke stresse. mener jeg...(ja, jeg skriver alltid i man). og så må man roe seg ned. og så blir man stressa igjen fordi man føler man ikke får gjort det man vil med livet. nei, dette gidder jeg ikke å tenke på. det er bare stress

kunsel

2007-03-30T14:52:00.001+01:00

våren er tiden man ikke skal kunne, men jeg kan

globetrotteren

2007-03-27T14:56:00.000+01:00

fant noe litt gøy på nettet. de lager et kart over hvor du har vært. her har jeg vært. 6%av verden. litt ille at det står at jeg har vært i hele usa, da. det har jeg jo slettes ikke. ah. verden for mine føtter

create your own visited countries map
or vertaling Duits Nederlands

forelska

2007-03-21T15:19:00.000+01:00

mange lurer på hvorfor man blir forelska i noen og ikke i andre. det lurer jeg også på, men jeg tror det har noe med lukt å gjøre. jeg tror jeg fortsatt er forelska i thomas fordi han lukter godt. det finnes manntall av menn som er snille, greie, romantiske, søte, sexy etc. og det er jo viktig det. men det hjelper lite hvis man ikke lukter godt. og alle kan lukte godt hvis de har på seg parfyme, det teller ikke. hvis typen lukter godt når han bare er ren (veldig skitne gutter lukter da aldri spesielt godt, litt skitne kan være ok), da kan man bli forelska. det har sikkert noe med feromoner eller hormoner eller mormoner å gjøre, men jeg føler at jeg kan merke det. thomas lukter alltid godt. det er nok en instinktiv greie. og hvis man ligger og sover og det er helt mørkt og man ikke ser hvor søt gutten er og han sover og kan dermed ikke være spesielt snill eller romantisk eller morsom, så er det veldig godt hvis han lukter godt. det er skikkelig turn - off å kline med en fyr som lukter rart. hvis han lukter godt, kan jeg bare sitte og lukte. mmmm. også finnes det gutter som lukter vondt veldig fort etter de har dusja, eller gutter som lukter vondt selv om de har på parfyme. da bare håper jeg at det er noen andre jenter eller gutter som synes de lukter godt. hvis ikke vil de jo aldri få seg noe. mm. det er ingenting som en gutt som lukter godt.mmmm. men selvfølgelig. jeg er jo ikke bare forelska i thomas fordi han lukter godt. det ville være som å spise en sjokolade og tro at man vil holde seg på den resten av dagen. det er tomme kalorier det.

maskeforestilling

2007-03-15T21:08:00.000+01:00

i dag var generalprøven på maskeforestillingen vi skal ha i morra. maskevisning er mye rart. det er mange sære masker som 17 forskjellige personer har laget av leire, tapetklister, gas, papir, blod, svette og tårer (uuuh). det er merkelige scenarier som er tatt ut av en annet tidsalder. dvs ikke noen spesielt moderne settinger der, nei. med rollefigurer som har navn vi nesten ikke klarer å uttale. tarantella?trøffel - dina? vi har dårlig sikt, dårlig pust og dårlig b.o. (les body odor). det er rare kroppstillinger med skjeve ryggrader eller lyskestrekk. MYE hopping opp og ned, forte bevegelser (veldig greit når man allerede har dårlig sikt.) det er publikum som ikke skjønner noen ting hverken av hvem som er hvem eller av hva som egentlig skjer. det er uvissheten om man klarte å holde timinga eller om man faktisk klarte å male et bilde av en brennende skog ved hjelp av kroppsspråk og lærmasker. skillevegger som nesten faller ned. lærere med falkeblikk. og det evinnelige svarte tøyet. jeg er lei av svart tøy. men men. det er jo gøy da. to forestillinger i morra. jippi.

kjære dagbok

2007-03-10T17:58:00.000+01:00

i dag hadde vi fri fra skolen. det var gøy. jeg stod opp kl halv elleve. så spiste jeg frokost. så spilte jeg litt data. det var gøy. jeg er forelska i thomas. i går tror jeg at han så på meg. det kilte i magen. i morgen skal jeg på skolen igjen. det blir kjedelig. i kveld skal jeg på fest sammen med alle de kule vennene mine. vi skal ha det kjempefett og være kjempekule. jeg tror kanskje noen skal drikke alkohol. det er skikkelig kult. jeg håper at thomas skal være der. så kanskje vi kan kysse. hvis vi tør. jeg vet ikke hvor mange jeg har kyssa. det er ihvertfall mer enn fem. jeg tror jeg skal ta på meg sminke. jeg har lyst å kjøpe kjempemasse sminke. sånn at jeg ser ut som britney. men jeg vil ikke ha sånn hår som hun har. det er ikke kult. nå skal jeg ringe til annlaug og spør om hva hun skal ha på seg i kveld. dritkult hvis begge har på seg sminke. når jeg blir stor skal jeg hvertfall bli advokatt eller lege.
din silje
ps. i love ......
pps. you know who

har du noen gang hatt sånn at

2007-03-08T17:49:00.000+01:00

..du plutselig forstår at du eksisterer. ikke en sånn dramatisk eller traumatisk opplevelse, men bare at du i et lite øyeblikk har forstått at du eksisterer. sånn hvis du står foran speilet og sier jeg er meg jeg er meg lenge nok. plutselig så skjønner du at du faktisk eksisterer og at det ikke er en selvfølge og hvor forferdelig stort det er. det er bra at man ikke går rundt og føler det hele tiden, for da hadde man ikke hatt tid til å tenke på noe som helst annet. heldigvis så varer det bare et sekund eller to. men det er sært da.
eller at du plutselig forstår at du blir 30. det er ikke sånn at noen er 30 år og noen andre er 10. alle er det, bare ikke samtidig. som beate sa: alder er en tilstand.
eller at du plutselig ser likheten mellom et atom og solsystemet.
hja hja. mye er rart.

barn

2007-03-03T19:42:00.000+01:00

i dag har jeg tilbrakt 3 timer helt alene i oslo by med en niåring. jeg har aldri vært så lenge alene med en unge. ihvertfall ikke som jeg plutselig skulle ha ansvar for. sinnsykt stort ansvar det er å ha unger. det må være utrolig stress å måtte tenke på de hele tida. satser på at line har rett når hun sier at det blir nok annerledes når det er din egen. men de hadde rett de som sa det derre små barn store gleder greiene. tenk at en svær plastikkdiamant hos gullsmeden kunne være så interessant. faktisk så interessant at jeg ikke hadde hjerte til å avsløre at diamanten mest sannsynlig ikke var ekte. jada. den koster sikkert rundt 50 millioner kroner. tenk så tøft. kanskje det er en ordentlig sjørøver som har funnet den også. men vi fikk sett slottet. og det er jo stort for en liten person som aldri har vært i oslo før. men verpesyk. nei, det har jeg ikke blitt!

snø

2007-03-01T16:10:00.000+01:00

For ordens skyld; det var snø i kristiansand denne helga. legger ved litt dokumentasjon. på bildet over ser man mitt soveromsvindu. snøen gikk helt opp til taket og lagde en hule. treet på bildet er et drue"tre?"

Slik var utsikten ut av rommet mitt. jada. folk i norshzzznorge tenker nok at slekt harr vi årschzet schzundt. i sør er vi ikke så vant, for å si det mildt.

denne bloggen er hemmelig. derfor sier jeg det bare til en person av ganga. foreløpig har jeg sagt det til to.

hvorfor jeg hater våren

2007-03-01T15:57:00.000+01:00

alle må like våren. endelig er vinteren over og det går mot lysere tider. det blir varmere i været, gresset blir grønt og fuglene synger blabla. hvis man ser bort ifra en fantastisk tur til parisvår, er våren den årstiden jeg misliker absolutt mest. det går det ikke an å si til folk. hæ? liker du ikke våren? det er jo så sjøøønt. det er jo så nyyydelig. nei, det er radioaktivt. det er irriterende sterk sol som ikke er varm nok. det er en skikkelig luresommer. det er iskaldt i hver eneste skygge, og det ligger fortsatt masse singel i gata som ikke er feid vekk ennå. man fryser, er glovarm, fryser, er glovarm. man må være glad når det er vår, selv om man ikke er det. fordi det er vår. ikke av noen annen grunn. og man må være ute. selv om det egentlig er akkurat litt for kaldt til å sitte i sola, også blir man forkjøla og synes det er mye mer kaldt enn det det er. men allikevel skal alle absolutt sitte ute og drikke kaffi i blendende sol og isende kulde, sånn at man får vondt i hodet. og man blir ikke forelska på våren. man blir følelsesforvirra, hvis man ikke allerede har hjertesorg etter den dusten som ikke skjønte at man skal jo være forelska. det er jo vår. og våren er tida for dårlige nyheter og for å si farvel til folk som skal reise bort. det er sesongen for avslag og for lengselen etter å sitte inne i mørket som ikke finnes lengre og drikke kakao. man kan ikke bade, og man kan egentlig heller ikke sitte i gresset heller. for der er det alltid vått. våren er en skjebnesesong der man må bestemme seg og ikke helt vet hva man skal bestemme, og plutselig er det bestemt allikevel.

men jeg liker sommeren. det er den beste årstiden i hele verden.

går går ikke

2007-02-24T19:14:00.000+01:00

det er så utrolig stress å ikke vite. og bare sitte å vente. kommer flyet til å gå? kommer vi oss ut til flyplassen? vi har seriøst vurdert en skitur kl 4 i morra tidlig. bare en og en halv mil til flyplassen. men det blir vel en time i taxikø i stedet for. hvis noen lurer på hvor snøen har blitt av, så er den her. det er skikkelig ojda-holder-taket-ut-og-ta-bilde-wops-der-var-det-en-bil-vær. liksom at det har vært så mye snø på en gang her før. ja, særlig. snøen går føkkings til taket. jeg har en snøhule rett utenfor vinduet mitt. og hvis det ikke hadde vært for at det fremdeles laver ned, så kunne jeg ha lagt meg og gleeedet meg til å reise i morra. men kanskje det ikke blir noe reis. kanskje flyet har snødd ned. kan noen hente en leitepinne? jeg husker ikke hvor jeg parkerte flyet! og det går heller ikke an å gjøre noe som helst. selv om thomas med fam. presterte å dra på skitur ned til byen fra hellemyr. tror de brukte ganske så lang tid. du kan ikke bruuge egen bil da? jo, hvis du kommår å graavår an fram, så. vi er rett og slett ikke vant te sånn vær her.

ja, faktisk.

2007-02-24T15:42:00.000+01:00

jess. hvis det er noen som lurer på hva jeg har skrevet før, kan dere sjekke siljehowdy.livejournal.com
foreløpig ser denne gøyere ut. ikke noe reklame, lissom

hmm

2007-02-24T15:41:00.000+01:00

hei. lurer på om det er bedre å skrive her. hmmm