nå skal jeg skrive et lite innlegg som er veldig sentimentalt hvor jeg ser tilbake på tider som har vært:
blir sommeren noen gang slik den var før? da den varte lenge og alt var magisk? veldig sentimentalt, men det var noen ting som var finere når man var liten. en del av å bli voksen er å se tilbake på barndommen i et annet perspektiv. når man plutselig skjønner at de voksne ikke var perfekte mennesker som alltid visste hva de skulle gjøre. og at sommeren bare varte i 2 måneder og julegaver er skikkelig stress og dyrt å kjøpe. en gang var alt annerledes. den ganga man fant nye verdener på gulvet,under sofaen, i hagen og i blomsterpottene. det var veldig fint. og derfor tror jeg mange savner denne tida. tryggheten. den tryggheten som gjør at man ønsker at mamma skal komme kjørende og hente deg for så å kjøre hjem, lissom. sommeren var mye finere før. eller man trodde den var finere før. ah memories. det var en annen verden... da gresset var evig grønt, snøen var evig hvit og himmelen evig blå. . . eller. dokkene levde. det gjorde playmofigurene også. og det var veldig morsomt. man var overlykkelig hvis man eide 10 kroner. ah. pante flasker... det må man lissom være uteligger for å gjøre i dag. det er ihvertfall fint at man husker.
men man forstår da begrensningene ved en slik verden og skjønner at man er mer fri i dag selv om det ikke umiddelbart virker sånn. mennesker har en tendens til å se tilbake og tenke at verden var bedre før. kanskje vi glemmer det som ikke var så bra. man kan ikke være barn hele livet. ikke ungdom eller voksne heller. hver tidsperiode og alder har sin sjarm og har sin plass i livet.
