for tiden

nå for tiden holder vi på med maske eksamen. eksamen er så gøy her på høgskolen. vi setter opp jacques eller underkastelsen av ionesco. "er du din egen herre eller en slave av samfunnet" som marning så fint oppsummerte det med. det er griser og trau og sex og manipulering (jaja. peter har valgt et annet stykke, så han blir ikke påvirket hvis han leser dette.men plis ikke si noe da...)og familiens makt og uniformer. det blir gøy, tror jeg. nå for tiden er det også det store dilemmaet om jeg blir mest glad hvis thomas kommer inn på filmskolen eller hvis han ikke gjør det. hvis han gjør det er det dritkult, men det innebærer også avstandsforhold. akk. dilemma dilemma. vi venter i spenning, og heldigvis er det ikke jeg som bestemmer. det hadde vært stress det. jeg kan bo på et kott et år eller to, det går bra det. prøve å leke litt buddhist og ikke være avhengig av alle slags ting og tang som vi har spart oss opp gjennom årene. hja hja.

å være a menneske

er skikkelig kjipt. for det er det nesten ingen andre som er. ingen andre som blir trøtt kl elleve og har lyst å gå hjem å legge seg. eller som synes de er lovlig sene hvis de går hjem klokka to. neida. de andre synes man er kjip hvis man blir hjem klokka elleve eller hvis man går hjem klokka to. det er kjipt å bli trøtt når alle andre vil ha det gøy. eller å være våken som en liten unge og ha lyst å finne på alt slags mulig gøy når andre vil sove. vi er en sjelden rase, og vi trenger bare litt nattero. men jeg må si at jeg var ute til klokka tre på fredag og var kjempestolt. allikevel var jeg en av de første som gikk hjem. jeg liker å sove når det er mørkt, og ikke etter at det har blitt lyst. det er stress. mmm ingenting som å sovne før klokka tolv...

globetrotteren 2

i løpet av det siste halve året har jeg besøkt 3 forskjellige europeiske storbyer. praha (november06), paris (februar07) og berlin (mars07). det var 3 forskjellige byer med mange forskjellige inntrykk. praha var klassetur med en entusiastisk lærer i spissen som tidligere hadde jobbet som skuespiller der og hadde masse å vise oss. paris var tur med mamma som hadde vært der 100 ganger før og som visste akkurat hvor vi skulle gå. berlin var klassetur igjen med en artig vegard vinge og sitt sikkert-sykest-i-verden teater. der paris var mat, var berlin øl med store bokstaver. og der berlin var øl, var praha varm vin og baf (en slags kanelbolleting de stekte i en bod. vi fikk senere vite at det ikke var bakverket som het baf, men boden. de stussa litt hver gang vi kjøpte). praha var fine bygninger og bakgårder som så ut som om de var tatt ut ifra tre nøtter til askepott. paris var bygninger som var kjent over hele verden og var litt snirklete og pittoreskt. berlin var røft med lange gater og store lagerbygninger hvor de satte opp fysisk teater i dets rette forstand. dessuten lignet det mye på oslo, bare større og mer mangfoldig. i praha het stedet vårt "hos lille glenn". det var en liten jazzbar som lå rett ved siden av hotellet. vi var der hver eneste kveld og drakk drinker og lagde limericker (fantastisk. burde prøves.)i paris var det stedet jeg husker best en liten universitetscafé hvor jeg spiste snegler. caféen var helt rødmalt, og det satt bare "innfødte" folk der. for det meste folk som så ut som kloke professorer og som hadde lunsj med skvalder og vin. i berlin var det bahamas. en bar som var dekorert med palmer og sand over hele gulvet. de må trekke folk som faen på vinteren med tropelokking og drinker til 4 euro stykket. dessuten hadde de et utvalg som ikke lignet grisen og alle drinkene het noe som "please fuck me on the table, i am pineapple - horny" eller noe sånt. her ble man fulle alle i hop. og det ble tatt over 60 bilder med kameraet mitt. i berlin var noen folk litt småfrekke, i paris var de frekkere og i praha var de frekkest. nok sagt om det. i praha så folkene litt spisse ut. damene hadde bleiket hår med ettervekst og var glad i skinn og animalprints. i paris kunne de kle seg. det var mye dufflecoats ute og gikk og det florerte av høye personer. i berlin fantes det mange kjekke menn. og mange folk som hadde sær klesstil (i positiv forstand - de var loppemarkedannerledes). akk. ingenting som litt båssetting på sine reiser. i praha kunne jeg ønske at jeg hadde sett slottet. det skal visst være helt fantastisk. i paris kunne jeg ønske at jeg hadde fått sett theatre du soleil. ah, et teater som ikke baserer seg på billedlig realisme. i berlin kunne jeg ønske at vi hadde kommet oss på den mørklagte restauranten hvor alle som jobbet var blinde. kanskje neste gang.

stressless

stress er en veldig rar ting. for det er ikke det samme som å løpe fort eller trene masse og så bli andpusten. det er noe som plutselig slår ut i mystiske, vage sykdommer og kommer av at man tenker på for mange ting, eller på feil måte eller på ting man egentlig ikke trenger å tenke på. som framtida. om man kommer til å få nok penger. eller om man får seg jobb etter å ha studert i 5 år på ting man ikke åpenlyst for jobb i. og alle vet jo at man skal slappe av, men ingen klarer det. alle vet at penger ikke betyr alt, men allikevel så oppfører man seg som om det var alt livet handlet om. hvor mye kan man stresse før det sier stopp. jeg kan løpe i 20 minutter i 10.5 km/t før jeg blir dritsliten. og det vet jeg godt. men jeg vet ikke hvor mye jeg kan stresse. jeg vet ikke om jeg stresser en gang. man blir ikke stressa av å gjøre mye, man blir stressa av å gjøre lite. og det er jo det man bør gjøre for å ikke stresse. mener jeg...(ja, jeg skriver alltid i man). og så må man roe seg ned. og så blir man stressa igjen fordi man føler man ikke får gjort det man vil med livet. nei, dette gidder jeg ikke å tenke på. det er bare stress