oldemor, mormor, mamma, meg

snø

Jeg så snø i dag. Et snøfnugg eller to. Ikke så mange, men noen gater ble hvite. snø er skikkelig stille. Jeg liker den første snøen, som ikke er så voldsom. den er liksom en liten teaser. ikke noen showoff, men bare litt lokkende luresnø. snø som gjør alt mer vinteraktig. slutt på høst, nå er det vinter, liksom. stress ned. sitt inne. drikk kakao. hør på musikk. jeg liker den roen som kommer med vinteren. Om vinteren puster man ut. Man går litt i dvale. Mister farge og får røde øyne. Lyset blir blått og verden blir lun. Jeg liker lyden av snø. Det vil si lyden av dempede bilhjul på veien. Men jeg liker ikke lyden av snø som smelter. Det høres ut som svette.

hva blir du da?

er det bare meg som er utrolig lei av å få spørsmål om hva jeg blir når jeg går på drama? eller hva jeg skal gjøre etterpå? jeg er så lei. lei er jeg. lei og kjed. skal jeg plutselig bli noe. hva med det jeg er? så er jeg plutselig en taper fordi jeg ikke får en tittel. det er ikke så mange som har en tittel. sykepleiere og ingeniører har det. men de har jo ikke blitt noe mer enn meg. hva kan du bruke det til? du kan bruke det til jævlig mye, faktisk. eller veldig lite, eller jeg husker ikke. jeg har ingen fast plan. jeg vet bare at det er viktig å gjøre det man har lyst til. hvis ikke blir man utbrent i en alder av 27 og får en kronisk magesykdom. man må ha lyst, man må ha ambisjoner, og man må klare å ikke stresse. og ta det med ro. og svømme seg fram i livet istedet for å ta superrask motorbåt. for ikke å snakke om passasjerferge, den er kjip. tak for tak. kjenne på temperaturen i vannet og merke om man er sliten eller ikke. men jeg har ikke noe skilt jeg skal gå med. sorry. det har jeg bare ikke. men det betyr ikke at jeg er et undermenneske. jeg vet bare at jeg liker det jeg holder på med. og hva jeg blir? jo, jeg blir glad.