fysjda

jaja. innser plutselig at den ultimate bigtime lovestory filmen for min del er titanic.fælt å si det, men det bare er sånn. klarte ikke å holde det inne lengre, måtte bare få det ut. det har nok sikkert med å gjøre at den filmen kom ut da jeg var 14 og håpløs fjortis. jeg hadde stort crush på leo, og trodde vel egentlig helt innerst inne at hvis jeg bare ville, så ville det bli meg og han en gang. fjortiser er skikkelig dumme. hva skulle jeg liksom med han? gamle mannen. men dette tror jeg nok er grunnen til at titanic er min yndlings sippekjærlighetsfilm (uff. det smerter nesten å si det). kunne ønske det var en dyp film, en gammel, kontroversiell dengang nyskapende film som havnet under denne kategorien, men nei. har aldri blitt så emosjonelt rørt av en film som titanic. grrr.

forlova

det å forlove seg vil si å flytte fra hverandre. hvis jeg ikke hadde visst hva å forlove seg var, ville jeg sikkert trodd det. at man skulle bo i forskjellige byer og ikke se hverandre hver dag lengre. at man plutselig skulle leve litt mer separate liv enn det man gjorde før og at man ikke skulle sove i samme seng lengre. når man er kjærester har man noen å varme seg på hvis man fryser på natta eller å kose på hvis man vil ha kos. mmmm. kose. det er litt rart. vi er litt rare. vi gjør litt rare ting. men men. er man to mennesker med mange drømmer i livet, er det vel sånn det blir. og det går overraskende bra. nå har jeg så mye å gjøre at jeg rekker ikke å sitte og sture. og man har tatt ett skritt videre i livet, lissom. følelsene blir jo ikke akkurat mindre om man er litt fra hverandre, snarere tvert imot. og prate kan man jo fortsatt gjøre, selv om det blir litt elektronisk. og det er veldig hyggelig å få besøk eller å dra på besøk. og vi har tid til å konsentrere oss om andre ting i livet i tillegg. og skaffe oss nye bekjentskaper hver for oss og ikke på bekostning av den andre. og jeg har en bamse i senga, selv om den ikke er like varm.