krysser fingrene

på veg mot det varme østen, og til en vestlig oase plassert midt i tjukkeste asia, er det blant annet en ting som bekymrer meg; en ekstremt usaklig streng doppolitikk. ikke at jeg driver med sånt - alkohol er sterkt nok for meg. men jeg har laget meg et scenario inni hodet midt som går ut på at en utro tjener i baggasjebuissnessen i london (eller oslo) finner ut at min koffert er perfekt for å snike inn litt somethingsomething til doptørste asiatere. jeg ser for meg at jeg blir uskyldig dømt for narkotikasmugling, og hengt i nærmeste tre. sånne ting bekymrer meg. jeg tror kanskje jeg skal låse kofferten med en svær hengelås sånn at ingen får noen ideer.

noia - ikke noia

det forbauser meg av og til hvordan man som menneske kan skifte mellom to svært forskjellige sinnstemninger på veldig kort tid. muligens er det bare meg som oppfatter det slik, men det gjør meg både urolig og lettet - igjen to veldig ulike følelser helt på samme tid. vi har mulighet til å være flere forskjellige mennesker, uten at jeg vet hva som avgjør hvilken"type menneske" man er. jeg merker det spesielt når jeg er ute og flyr. i det ene øyeblikket er jeg livredd, føler det er stoor sannsynlighet for at jeg kan dø innen kort tid, legger merke til hver eneste lille lyd, følger med på flyverter og flyvertinner for å se om oppførselen deres kan avsløre at noe fatalt har skjedd. i neste øyeblikk er jeg heelt rolig, kan se utover landskapet, følger med på vingene som hopper litt opp og ned uten å frike ut, og hører alle slags mulige lyder uten å bli urolig. jeg ser derimot ingen klar grunn for hvorfor jeg havner i den ene eller den andre sinnsstemningen. jeg skjønner heller ikke hva det er som gjør at jeg flytter meg så raskt fra den ene til den andre. vin hjelper, men det er ikke bare alkoholen som er den skyldige hjelperen.

jeg merker også denne ambivalensen (fint ord. vet ikke hva det betyr. tar en sjans) når jeg tenker på høsten som kommer. . . finne meg jobb. noen ganger får jeg noia og ser for meg at pengemangelen kommer til å spise av meg alt kjøttet sånn at bare skjelettet er igjen. og plutselig gleder jeg meg og ser fram til den med en eventyrlyst og jess - jeg skal endelig få begynne så smått på min spede karriere som kulturarbeider. sånn går det fram og tilbake. hele tiden. jeg kunne ønske jeg hadde en måte jeg kunne forsikre meg om at jeg bare ville være i den rolige sinnstemningen. det er vel kanskje det valium er for.

nye ordtak

på onsdag ble det kreert nye ordtak i det norske språk ved hjelp av et - og - et - ord metoden. disse vil påfølgende innlemmes i det nye pensumet i 10 klasse, og vil bli et hett eksamensemne.
to av disse ordtakene er følgende:

"hvis du skal ut på tur, må du ta med matpakke".
erstatter: "Alltid vær beredt" og "uten mat og drikke duger helten ikke"

"man blir kun gammel av alderdom"
erstatter: "slutt og kødd. man blir ikke tykk av brød, man blir tykk av fett."

ved samme anledning ble det forsket fram en ny musikkgenre basert på en lignende metode. da det norske folk på nåværende tidspunkt ikke er modent for denne genren, vil det bli videre utforsket på publikum i diverse asiatiske land. vi venter i spenning