bohus- en feministsynder

hvorfor er menn så lite interessert i å kjøpe seng? spør bohus. jo, for de får jo sove hvor som helst. . .
gutta - foren dere! dette er en skrekkelig huleboeraktig påstand. kvinner har kanskje så mye ansvar i hus og hjem i forhold til menn, virker det som. mens mannen sover som et lite barn hvor det måtte være, ligger kvinner og vrir seg - sikkert fordi de har så mye å tenke på. mens mannen, med sin underutviklede barnehjerne ikke bryr seg om noen ting og får derfor sove når han er trøtt.

føler du deg noengang alene når det gjelder oppussing? spør bohus.
nei, svarer mannen.
selvfølgelig ikke. det finnes jo ingen menn som er interessert i interiør, farger og sofakjøp. det er jo noe alle vet. det vil si. homser gjør jo det, men akkurat nå viser vi et heterofilt middelaldrende par, så da utelukker vi den gruppen. menn bryr seg tydeligvis ikke om hvordan det ser ut rundt dem. det finnes ingen menn i bohusverden med øye for det estetiske.

huff. jeg er glad jeg ikke lever i bohusland.

hva skriver jeg om? - etiketter , ja hva er det?

har nettopp forsket i den store bloggverden fant jeg ut at jeg kan sette en etikett på, eller tagge om du vil, blogginnleggene mine. så det gjorde jeg, og det var stress. det tok veldig lang tid, og jeg mistenker at det finnes en mye lurere måte å gjøre det på enn det jeg gjorde.

i hvertfall. jeg har nå - etter å ha funnet opp en hel del håpløse etiketter, fått kartlagt hva jeg egentlig skriver om. det ser ut til at kategorien "i siljes hode" leder an. jaha. dette er kanskje en blogg hvor jeg bare kan få skrive ned det jeg tenker når jeg tenker det. jeg trenger ikke å bruke plass på min data, og jeg trenger ikke å kjøpe skrivebok.

på andreplass kommer kategorien "fra virkeligheten". ahhh. jeg skriver litt om ordentlige ting også asså, ikke bare mine egne tanker.

hva er forskjellen på meninger og funderinger? tja. ikke godt å si. meningene kan man vel gjerne sette etter innledningen "jeg mener at..", mens funderingene kommer etter "lurer på hvorfor..." eller "er det ikke rart at..." det er vel kanskje forskjellen.

reise og teater sier seg selv... eller gjør det det!!! muhahahahaha.

jeg må finne meg en jobb og slutte å tulle på dataen min.

den premature julestemningen

det slår aldri feil. hvert år i månedskiftet september/oktober ruller en bølge av julestemning over meg. jeg begynner å glede meg litt fordi sommeren er over, og det neste å se fram til er julen. det blir mørkere, kaldere, og det minner meg om jul. når jeg går gjennom sofienbergparken en kjølig morgen og sola nettopp har dukket fram, minner det meg om en desemberdag. og sol i desember minner meg alltid om når vi hadde juleavslutning med skolen. springbrettet inn i høytiden. den eneste dagen jeg var i kirka, og vi sang julesanger og gikk tilbake til klasserommet etterpå og spiste pepperkaker og drakk julebrus (ikke rødbrus!).
slike minner dukker plutselig opp nå og får meg til å glede meg litt til jul. jeg sitter på trikken og smughører på julesanger (alle bortsett fra deilig er jorden. den er litt for spesiell til å høre på i september.) det som er kjipt er at denne julestemningen forsvinner, og så blir det mørkere og kaldere og alt er bare masse mas. det eneste håpet er at julestemningen skal komme tilbake igjen sånn rundt den 24 desember. det er ikke alltid like lett å planlegge.

mennesket og saueflokken

etter å ha jobbet to måneder som tunvert på folkemuseet, er det blant annet en ting som forundrer meg. saueflokkmentaliteten hos menneskt. jobben min går ut på å sitte i et gammelt hus og leke gamledager og vente på at det kommer folk på besøk. mot slutten av sesongen er det ikke den samme jevne strømmen av mennesker som stikker innom, ettersom ola og kari nordmann ikke har ferie lenger og må jobbe i stedet. det kommer derimot noen turister fra kontinentet innom - og de kommer i puljer. mennesker som ikke har noe med hverandre å gjøre kommer innom samtidig. jeg velger å tro at det er fordi folk følger folk. de følger etter de som går foran, for "de vet sikkert hvor man skal gå". derfor kommer besøkene i rykk og napp, de går gruppevis - eller flokkvis, om man vil.

en annen ting er at alle spør om de samme tingene. "var de veldig små i gamledager"? "er det din baby?" (en dukke i en vogge...), "ha ha. tenk at de har noe som heter vikingmelk". alle disse setningene hører jeg mellom 20 og 50 ganger hver dag.

mennesker blir plutselig veldig forutsigbare...

usa og kroppen

usa er svært preget av pietister som florerte i landet deres for noen århundrer siden. dette nok noe av grunnen til at mange amerikanere synes det er bedre at barna deres ser folk som skyter hverandre på tv enn å se på nakne mennesker. mange amerikanere har et litt forvrengt bilde av nakenhet og sex. jeg husker selv da jeg bodde i usa og noen fortalte meg at tegnescenen i titanic var "gross" fordi det var nakne folk der. i usa dusjer ikke folk nakne etter gymmen, og det ville vært skandale om foreldrene spradet rundt nakne i huset hvis det var folk der. barn som løper nakne på stranda er uhørt. man kan ikke engang skifte til badetøy på stranda i florida - man må inn i et avlukke og skifte der(sånn at ingen ser bhen din som mest sannsynlig er mye større enn bikinien din).
det forkvaklede usa slutter ikke der. barnemisser! hei hei. what the f...? man må sladde en naken babyrumpe, men det er stor stas å vise frem en fireåring med svulmende røde lepper (vi vet vel alle hva rød leppestift skal symbolisere)og sotete øyne (hey, bedroom eyes) som smiler og vrikker på rumpa som om de var sjefshora selv. dette er sykt. man kan ikke vise naturlige nakne unger, men småjenter med påmalt seksualitet er heeelt ok. noen ganger er verden litt syk.

globetrotteren 3

vært og reist litt. satt mine bein i asia og den nye verdensdelen oceania. fint skal det være. men hva heter det på engelsk? australasia? vi var veldig i tvil, nemlig. vi var der hvertfall, meg og thomas. vi var i sydney i australia og i singapore, som både er en by, et land og en slags øy.

Singapore var varmt. godt og varmt, som det heter. like fuktig som i tropeskogen i dyreparken i kristiansand for de som har vært der. det var palmer og konstruerte paradisøyer. det var rare asiatere som helst ikke ville bli brune og helst ville bade med tøy på. også var det små panikkanfall hver gang man fant et myggstikk etter man hadde sett plakater med "dengue kills" og bilde av en svær skummel mygg på. det var rar mat og en tradisjon hvor man spiser kylling og nudler til frokost. det var dyr øl, men som man kjøpte allikevel fordi det var så morsomt at merket het tiger. det var india, kina og de arabiske land i en og samme by/land/øy? det var pøsregn hver dag ved lunsjtider og et hav som nærmet seg 30 grader, hvor man måtte "beware of marine stingers". og noia hver gang man spytta fordi man visste man kunne få 500 dollar i bot for det. forholdsvis rene gater, grønne vafler og en frukt som lukta (og smakte) råttent søppel. kjøpte en t skjorte hvor påskriften lød: "eat! lets play happity"

australia var vinter, vår og høst på samme tid. det var flashbacks til usa, masse åpne mennesker, et fullt hus og masse nam nam grillmat. det var merkelige sosiale kjønnsnormer, bananabread og VB øl. det var et nydelig prinsessebryllup i et slott på en klippe, med hummerkjøring og matchende kjoler. det var koalabjørner, kenguruer og andre dyr man aldri hadde sett før. i tillegg var stjernehimmelen ukjent, noe som er svært rart ettersom den er noe jeg alltid har funnet noe gjenkjennelig på. det var krystallklart vann, fargerike papegøyer og gutter som likte å sloss. gjestfriheten ville ingen grenser ta, og byen ble fyllt til randen med gale katolikker som gikk i saueflokk midt i gata og ikke ville la andre slippe forbi. de ville heller synge, spille gitar og se på en gammel mann i drivhusbil. fin fin tur til den andre siden, men litt tungt å måtte holde seg fast til jorda hele tiden. glimt glimt:-)