onsdag, oktober 29
tirsdag, oktober 28
gamle dagbøker II
Har tidligere skrevet ned finurlige sitater fra mine gamle dagbøker. Her er enda et lite innblikk i Siljes 16 -årige hode.
16.12.1999
"Jeg ønsker meg skikkelig mye lavalampe av pappa til jul"
17.12.1999
"Jeg har litt lyst til å begynne å meditere."
"...skyene farer forbi sinnsykt fort. De er rosa, blå og lilla. Gule, grå og brune. Rett over Gimlekollen er de gule, blå og rosa. Bak trærne er de grønne... Lufta er full av mandarinrøyk. Kunne ønske det var bananrøyk. Det er så gøy å si moste bananer."
"Vi så Matrix i dag. En av de nye `perlene`. Den var bra, men ble litt for data for meg."
19.12.1999
"Folk er ganske oppspilt rundt tusenårsskiftet. Alt elektrisk styrte ting kan visst falle fullstendig sammen. I avisa stod det at vi burde samle vann på flasker i tilfelle og hente opp ved."
20.12.1999
"Å ha sommerfugler i magen kjennes akkurat ut som rødbrus bak ribbeina."
29.12.1999
"Vi skal antakelig ha champagne hos T [på nyttårsaften]. Peach Canei."
1.1.2000
"Noen folk fra Vennesla som kalte seg Ølgjengen var også der. De smalt ThunderKing med riflekrutt i."
16.12.1999
"Jeg ønsker meg skikkelig mye lavalampe av pappa til jul"
17.12.1999
"Jeg har litt lyst til å begynne å meditere."
"...skyene farer forbi sinnsykt fort. De er rosa, blå og lilla. Gule, grå og brune. Rett over Gimlekollen er de gule, blå og rosa. Bak trærne er de grønne... Lufta er full av mandarinrøyk. Kunne ønske det var bananrøyk. Det er så gøy å si moste bananer."
"Vi så Matrix i dag. En av de nye `perlene`. Den var bra, men ble litt for data for meg."
19.12.1999
"Folk er ganske oppspilt rundt tusenårsskiftet. Alt elektrisk styrte ting kan visst falle fullstendig sammen. I avisa stod det at vi burde samle vann på flasker i tilfelle og hente opp ved."
20.12.1999
"Å ha sommerfugler i magen kjennes akkurat ut som rødbrus bak ribbeina."
29.12.1999
"Vi skal antakelig ha champagne hos T [på nyttårsaften]. Peach Canei."
1.1.2000
"Noen folk fra Vennesla som kalte seg Ølgjengen var også der. De smalt ThunderKing med riflekrutt i."
tittelen
Tittelen på min første blogg var "silje - mellom kjevene på en quetzalcoatlus". Jeg har dermed allmenngjort tittelen litt ved å bytte til pterodaktyl i stedet. En quetzalcoatlus var en pterodaktyl som levde i senere krittid. Det var det kuleste dinosaur-(eller flygeøgle da) navnet vi visste om da jeg var liten, fordi det var så vanskelig. Den hadde visstnok et vingespenn på over 10 meter, og bilde under tittelen skal være i riktig målestokk i forhold til den lille mannen ved siden av. Skikkelig tøff fugl, med andre ord.
mandag, oktober 27
Arbeidsløshet
En måned som arbeidsløs. Nå har jeg fått meg jobb som jeg begynner i neste mandag, men de siste fire fem ukene har jeg vært arbeidsløs. En ganske skremmende situasjon, men hadde jeg visst at det ble med de ukene hadde jeg nytt tilværelsen som best jeg kunne.
Hva gjør man? Akkurat det man vil! Jeg har lest bøker, stått opp tidlig hver morgen for å få med meg god morgen norge. Jeg har drukket te og hørt på p2. Jeg har drodlet til min skapfarse som mest sannsynlig blir på sin hylleplass i klesskapet. Jeg har hatt tid til å jobbe som frivillig ved det åpne teater, og har fått observert hvordan de litt større gutta (og jenta) jobber med teater. Jeg har skrevet i blogg. Jeg har fått brukt god tid på vervet mitt som økonomiansvarlig i studentteatret. Jeg har fått vært på lillehammer lenge av ganga. Jeg har hatt møter med instruktørene på TRAFO og fått tid til å fordype meg litt i stykkene jeg skal være dramaturg på. Jeg har fått gått på forelesninger på blindern helt uten press fordi jeg nårsom helst bare kunne melde meg av. Er arbeidsløs- ikke student. Så har ikke hatt noe studielån. mmm. its nice. i like.
Men jeg skal uansett innrømme at jeg ble letta da jeg fikk meg en jobb hvor jeg kan tjene litt penger. Penger må man jo ha til slutt. Min arbeidsløshet varte i en måned. Passe nok tid til at det var litt stress og litt koselig. Nå har jeg prøvd det også (og ser vel strengt tatt for meg at jeg kommer til å havne i den situasjonen igjen). Mitt råd til alle arbeidsløse: Bruk tida til noe hyggelig og givende i tillegg til jobbsøking. Det er litt som en tvangsferie.
Hva gjør man? Akkurat det man vil! Jeg har lest bøker, stått opp tidlig hver morgen for å få med meg god morgen norge. Jeg har drukket te og hørt på p2. Jeg har drodlet til min skapfarse som mest sannsynlig blir på sin hylleplass i klesskapet. Jeg har hatt tid til å jobbe som frivillig ved det åpne teater, og har fått observert hvordan de litt større gutta (og jenta) jobber med teater. Jeg har skrevet i blogg. Jeg har fått brukt god tid på vervet mitt som økonomiansvarlig i studentteatret. Jeg har fått vært på lillehammer lenge av ganga. Jeg har hatt møter med instruktørene på TRAFO og fått tid til å fordype meg litt i stykkene jeg skal være dramaturg på. Jeg har fått gått på forelesninger på blindern helt uten press fordi jeg nårsom helst bare kunne melde meg av. Er arbeidsløs- ikke student. Så har ikke hatt noe studielån. mmm. its nice. i like.
Men jeg skal uansett innrømme at jeg ble letta da jeg fikk meg en jobb hvor jeg kan tjene litt penger. Penger må man jo ha til slutt. Min arbeidsløshet varte i en måned. Passe nok tid til at det var litt stress og litt koselig. Nå har jeg prøvd det også (og ser vel strengt tatt for meg at jeg kommer til å havne i den situasjonen igjen). Mitt råd til alle arbeidsløse: Bruk tida til noe hyggelig og givende i tillegg til jobbsøking. Det er litt som en tvangsferie.
lørdag, oktober 25
Kjønnskvotering
er noe av det tåpeligste som har oppstått i feminismens kjølvann. Skal man få fortrinn i en jobb bare fordi man er kvinne eller mann? Dette er dustete. Jobber bør deles ut til dem som er best egnet. Det er like dumt som "cultural feminism" (Austin Gayle skriver om den)- formen for feminisme som hevder at kvinner er overordnet menn og man bør lage en separat kvinnelig kultur. Ha litt common sense folkens. Dette virker mot sin hensikt.
mandag, oktober 6
Løytnanten frå Inishmore
på det norske teatret går for tiden stykket "Løytnanten frå Inishmore" av Martin Mc Donagh. Det er avertert som en grufull komedie, og man blir advart mot sterke scener på veg inn i salen. Dette er vi veldig vant til på film - kanskje ikke like vant til på teater.
Stykket handler om Padraic, lederen for en utbrytergruppe i IRA. Han vite, mens han torturerer en narkopusher, at katten hans er syk. Det vil si. Katten er død, men i redsel for sin sønns harme, tør ikke faren å bringe han nyhetene med en gang og bestemmer seg for å avsløre det gradvis. Torturisten kaster alt han har i hendene og drar hjem til hjembygda. Der møter han sin far, som i ledtog med sytten år gamle Davey, prøver forskjellige kreative løsninger for å hindre Padraic i å finne ut hva som har skjedd.
Midt opp i alt dette har Padraic også sine fiender som er på jakt etter han.
Det blir mye rot og forviklinger, midt oppi skytedrama, blod og gørr. Men det er egentlig ikke det inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha sett forestillingen.
Det er morsomt. Faktisk veldig morsomt. Regissøren Lasse Kolsrud har blandet sammen stiliserte og overdrevne karakterer, samtidig som Padraics kjærlighet til katten hans er gjort svært troverdig. Dette skaper kontraster som gjør det nært samtidig som det skaper en viss ironisk distanse. Som publikummer sitter man og ler seg ihjel av parterte lik og folk som sklir i blodsøl, for i etterkant å lure på hva man egentlig har ledd av.
Forestillingen klarer også noe helt utrolig - nemlig å vare i to timer uten at jeg begynte å kjede meg. Det ble opprettholdt en suspens gjennom forestillingen som gjorde at jeg lurte på hva som ble det neste.
Og slutten er genial. Så enkel, men allikevel så genial.
Løp og se. Det er noe av det beste jeg har sett på lenge.
Stykket handler om Padraic, lederen for en utbrytergruppe i IRA. Han vite, mens han torturerer en narkopusher, at katten hans er syk. Det vil si. Katten er død, men i redsel for sin sønns harme, tør ikke faren å bringe han nyhetene med en gang og bestemmer seg for å avsløre det gradvis. Torturisten kaster alt han har i hendene og drar hjem til hjembygda. Der møter han sin far, som i ledtog med sytten år gamle Davey, prøver forskjellige kreative løsninger for å hindre Padraic i å finne ut hva som har skjedd.
Midt opp i alt dette har Padraic også sine fiender som er på jakt etter han.
Det blir mye rot og forviklinger, midt oppi skytedrama, blod og gørr. Men det er egentlig ikke det inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha sett forestillingen.
Det er morsomt. Faktisk veldig morsomt. Regissøren Lasse Kolsrud har blandet sammen stiliserte og overdrevne karakterer, samtidig som Padraics kjærlighet til katten hans er gjort svært troverdig. Dette skaper kontraster som gjør det nært samtidig som det skaper en viss ironisk distanse. Som publikummer sitter man og ler seg ihjel av parterte lik og folk som sklir i blodsøl, for i etterkant å lure på hva man egentlig har ledd av.
Forestillingen klarer også noe helt utrolig - nemlig å vare i to timer uten at jeg begynte å kjede meg. Det ble opprettholdt en suspens gjennom forestillingen som gjorde at jeg lurte på hva som ble det neste.
Og slutten er genial. Så enkel, men allikevel så genial.
Løp og se. Det er noe av det beste jeg har sett på lenge.
fredag, oktober 3
tidenes dummeste demonstrasjon?
I dagbladet i dag stod det om en bergensjente som ville demonstrere mot at myndighetsalderen er såpass lav som 18 år.
hvordan skal hun gjøre dette? joda, ved å gjøre en rekke ting man ikke har lov til å gjøre før man bli atten. hun skal skifte navn til bunny føkk, gifte seg med en tilfeldig valgt og ta opp et stort lån.
hun synes derimot at alderen på stemmeretten bør senkes og at det er helt greit å drite seg ut. jaja. skal ikke disse henne for mye. men strengt tatt. å skifte navn til bunny føkk er vel heller en demonstrasjon mot at rare navn i det hele tatt er tillatt, å gifte seg med hvemsomhelst er vel en demonstrasjon mot at ingen sjekker forholdene grundig før de vier noen, og å ta opp et stort lån burde vel heller være en demonstrasjon mot at folks økonomi ikke blir sjekket før de får lån.
sorry ass. men å trekke inn myndighetsalder i denne saken, blir liksom stående litt på sidelinjen. det finnes folk i alle aldre som sikkert ikke burde hatt "lov" til å gjøre disse tingene. men men. lever man i et fritt land, står man fritt til å gjøre feil. å heve myndighetsalderen ville nok ikke hjulpet på dette. tipper det er flere "godt voksne" enn 18 åringer som brenner seg på den frie vilje.
hvordan skal hun gjøre dette? joda, ved å gjøre en rekke ting man ikke har lov til å gjøre før man bli atten. hun skal skifte navn til bunny føkk, gifte seg med en tilfeldig valgt og ta opp et stort lån.
hun synes derimot at alderen på stemmeretten bør senkes og at det er helt greit å drite seg ut. jaja. skal ikke disse henne for mye. men strengt tatt. å skifte navn til bunny føkk er vel heller en demonstrasjon mot at rare navn i det hele tatt er tillatt, å gifte seg med hvemsomhelst er vel en demonstrasjon mot at ingen sjekker forholdene grundig før de vier noen, og å ta opp et stort lån burde vel heller være en demonstrasjon mot at folks økonomi ikke blir sjekket før de får lån.
sorry ass. men å trekke inn myndighetsalder i denne saken, blir liksom stående litt på sidelinjen. det finnes folk i alle aldre som sikkert ikke burde hatt "lov" til å gjøre disse tingene. men men. lever man i et fritt land, står man fritt til å gjøre feil. å heve myndighetsalderen ville nok ikke hjulpet på dette. tipper det er flere "godt voksne" enn 18 åringer som brenner seg på den frie vilje.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
