bryllupsplanlegging

Nå som jeg sitter arbeidsledig igjen, prøver jeg å tenke så smått på bryllupsforberedelsene. Det er under et år igjen - 28 august 2010 braker det løst.
Kjolen er allerede kjøpt. Den ble kjøpt på en liten brudebutikk i Humlum i Danmark. En liten by som kun har et bakeri og - nettopp- en brudebutikk. Meg og mor tok båten til Danmark i sommer og kjørte 3 timer for å komme til Humlum. Vi var i butikken i 45 minutter, og da var kjolen kjøpt.
Brudgomsdressen ble kjøpt i fjor sommer i en liten skredderbutikk i Singapore som hadde dette skiltet utenfor døra:



Litt halv-skeptiske tok vi sjansen og satset på at dressen ville finne veien fram til Norge - noe den gjorde etter litt "fiji-time-funker-dårlig-med-norsk-punktlighet"-nykker.

Begge antrekkene er hvite- dressen noe hvitere en kjolen... Og etter at jeg fant noen perfekte brudesko på UFF i Oslo, som dessverre var for små, er jeg overbevist om at brudeskoene finnes i en bruktbutikk og er innom Fretex og tingogtøy flere ganger i uka.

Positive ting ved å bo på en liten plass

Når man bor i en storby, er det noen ting man går litt glipp av. Nemlig de små søte fordeler ved å bo i en liten by. Jeg har bare bodd i Lillehammer i snart to uker, men noen fordeler ser jeg da. Jeg skal ramse opp noen av dem her.

1. Det er ikke folk overalt. Helt seriøst. Man kan handle i butikken uten å måtte stå i kø i kassa eller ved inngang/utgang.

2. Det er rolig. Folk har et litt annet tempo her. De går rolig langs gatene og bruker god tid på å finne ut hva de skal ha til middag.

3. Folk er hyggelige. De snakker til deg i butikken. Og når de i tillegg gjør det på en litt sånn naiv, godmodig Gudbrandsdalsdialekt, blir det liksom litt ekstra hyggelig.

4. Du må ikke ut med masse penger for å få utsikt. Det kommer på kjøpet, lissom.

5. Folk på Manpower sier "Drama, sier du? Da skal vi ha deg i bakhodet, for det er itte mange her med den bakgrunnen du har." Ikke det at jeg har fått noen jobb. Bare så det er sagt.

6. Det er fint og pent. Natur vs grå bygninger - vil nok si at natur vinner, ja.

7. Det er stille. Ingen trikk som kjører forbi huset ditt kl 05 på morgenen eller fulle studenter med fuckedup døgnrytme og dårlig hørsel som er på vei til neste utested.

Jeg anbefaler alle å bo noen måneder på en liten plass en gang i løpet av livet.

Lillehammerstemning

En tur i nabolaget...








naboen vår har stabbur i hagen... selvfølgelig har han det.






fra balkongen

TV - slaven

Her kommer et innlegg om hva jeg liker å se på TV. Nå bor jeg i Lillehammer, og som hjemmeværende/arbeidsløs blir det en del tv-titting. Dette er de programmene jeg liker å se på TV og hvorfor (i tilfeldig rekkefølge):

1. Seventh heaven. Fordi jeg blir litt provosert, rett og slett. De menneskene er så kontrollerende. Jeg merker jeg blir litt sint.

2. Dr. Phil. Fordi titterinstinktet mitt slår inn, og jeg fasineres av folks merkelige liv og problemer.

3. Dharma and Greg. Fordi jeg kjenner meg litt igjen, av en eller annen grunn.

4. Scrubs. Fordi jeg liker hvordan de viser hva som skjer inni hodene på folk.

5. Air crash investigation. Fordi jeg hater å fly. Kort og godt.

6. Venner for livet. Jeg aner ikke hvorfor. Jeg har sett alle episodene så mange ganger at de ikke bør være morsomme lenger. Men de er det fortsatt.

7. Mythbusters. Fordi de bruker masse kunnskap, penger og ressurser på populærvitenskap. I love it.

8. God morgen Norge. Jepp.

9. The doctors - Where MD meets TV. Dette er et skrekkelig program hvor leger skremmer amerikanske pasienter til å bruke masse penger på all slags tester. Det moralistiske og lettere kjønnssegregerte USA skinner igjennom pene leger som skal prøve å opplyse folk.

10. Southpark. Ingen over - ingen ved siden av. Det finnes intet krassere politisk program.

kjipt - ting som er låst fast til en stolpe - del 2

En titt inn i krystallkula

Alle lurer på hvordan fremtiden blir. Jeg lurte på hvordan eventuelle barn av meg og Thomas kom til å se ut, og fikk følgende svar:

Bill Merk "Gammel dame søkes"

Gammel dame med hus og hage søkes. Du må være gammel nok til å huske krigen, og gjerne ha en og annen historie som kan fortelles i tide og utide. Du er ikke-røyker, men tar deg gjerne en sigarillos med munnstykke i festlig lag. Du er måteholden med alkohol, men har en liten karaffel med sherry i kjøkkenbenken som kan tas frem når vi er på tomanshånd. Katter er en fordel. Du har glimt i øyet og en krass tunge. Du elsker å lese aviser og drikker selvdyrket peppermyntete i lyden av den greske uroen som henger over verandadøren. Du mener det er viktig å rulle opp håret og å bruke blondete underkjoler. Du er ikke redd for trekk, men har til gjengjeld en bærepose med fargerike raggsokker som det bare er å forsyne seg av. Selv om du er pensjonist, skriver du gjerne leserinnlegg i avisen når det er saker som opptar deg eller spiller etuder av chopin på piano. Lilla hår er ingen ulempe.
Søkes for samtaler om gamle og nye dager.

Silje i Metaland

Ha ha. Nå er det faktisk vår, Silje 1. februar. Det er fint og grønt og ingen snø! La la la la la la. Snø? Hva er vel det? Ikke her i byen hvertfall. Ut med hagemøbler og plant blomster, snøen vil vi aldri se igjen:-)

du vet du er i lillehammer når...

budskap i grøten

Her om dagen var jeg så heldig å få en hjertehilsen av smøret i semulegrynsgrøten. i love you too.

morgenfugl

Noe som er litt fint med å våkne tidlig en kald februarlørdag, er at man får med seg byen badet i rosa lys.

se opp!

Verdens lengste istapp? Hvis man ser nøye på bildet, ser man at istappen faktisk henger nedenfor vinuskarmen. Rett over intetanende mennesker som skal hjem fra butikken. Bildet er tatt fra balkongen min, og denne DØDSISTAPPEN, som vg ville kalt den, hang rett over gata fra der jeg bor. Oslos gater har plutselig blitt fryktelig utrygge.

Nostalgi i det poetiske hjørnet

I dag fant jeg noe koselig. Et dikt jeg hadde skrevet i en gammel pusur skoledagbok fra femte klasse. Det er et kjærlighetsdikt og går selvfølgelig på rim.

Kjærlighetsdikt

Det var i mai jeg møtte deg.
Jeg så på deg mens hjertet hoppet i meg.
Jeg stod der og måpte, og da tenkte vel du:
Hu derre der borte er nok dum som ei ku.

Så ringte klokka og alle løp inn,
da føltes det som du allerede var min.
Inne hadde vi mattetime
med geometriske figurer som vi inn skulle lime.
Men jeg tenkte bare på deg
som nå liksom var blitt en del av meg.

I slike stunder er venninner gode å ha
så jeg gikk til Kathrine og knelte og ba
Vær så snill og spørre Eivind for meg
så skal jeg gjøre noe igjen for deg.

Jeg gav henne lappen med noen lettskrevne ord
som snart skulle bli de største på jord.
Så gikk hun bort med lappen fra meg,
det var jo så trist, for svaret ble nei ...

Akk. Det var tider det. Der den viktigste kommunikasjonen gikk gjennom lappskriving...

Minus 10

Nå er det kaldt, nå. Så kaldt at jeg nesten får kuldesjokk.

Kuldesjokk

Grøftefokk
Målestokk
Kummelokk
Navlebrokk
Spinnerokk
Skriveblokk
Maledokk
Saueflokk
Treningssokk
Grønnsakswok
Sushikokk

Er det nok?

en annen verden

Januar og februar er de månedene som virker lengst unna våren. Man glemmer nesten hvordan det ser ut når det er blader på trærne, hvor lenge det faktisk er lyst på kveldene i juni eller hvor mange lettkledde folk som ligger strødd i sofienbergparken. Det eneste man ser i parken nå er is, grus og en og annen hutrende stakkar som skyndter seg stivbent gjennom mørket for å komme seg hjem eller til trikken. Trærne er svarte og kalde, og sola titter så vidt frem midt på dagen bare for å erte litt. Tenk at denne verden også kan se slik ut:

gresset er alltid grønnere på den andre siden.

Vi mennesker er ordnet slik at vi til en viss grad alltid vil ha det man ikke har akkurat der og da. Hvor mange ganger har jeg vel ikke sittet overlesset i arbeid og leengtet etter en fridag, for så å sitte å kjede meg når den først kommer. Når man har få venner, ønsker man at man hadde et overveldende sosialliv. Når man har mange venner, vil man helst ha en rolig dag hjemme. Når man ikke har jobb, kjemper man med nebb og klør for å få en. Når man har fått en jobb tenker man tilbake på de deilige late dagene man var arbeidsledig.
Hvis det faktisk var slik at gresset bokstavlig talt var grønnere på den andre siden, og toppen av lykke var å sitte på grønnest gress, hadde ikke mennesker gjort annet enn å klatre over gjerder dagen lang.
Noen sa en gang at hvis man vil ha grønt gress der man selv er, er det bare å vanne det litt...

den stereotypiske bloggeren - et metablogginnlegg.

Etter å ha vandret litt rundt blant internettverdens bloggere har jeg gjort meg noen meninger og fordommer om hvordan en typisk blogger er og hvordan dennes blogg ser ut. Det slår meg at bloggen er på innmarsj som en ny litterær genre.

Bloggen bør gjerne ha et navn som indikerer at du tenker mye og at dette til tider kan være plagsomt. "veras vimsete verden", "mariannes tankehule" eller "meterologiske analyser av gretes tankestorm".

Altfor sjelden ser man bloggere som med pinlig nøyaktighet beskriver dagen sin fra a til å slik man skrev dagbok som tolvåring. Som regel beskriver de et uttdrag, helst med setninger som begynner med "jeg så det fineste løvet i dag" eller "her kommer grunnen til at alle gutter er teite" eller "rare hendelser på loftet"

Bloggere er ofte veldig glad i te, og tar gjerne bilder av tekoppen sin som de legger ut på bloggen. Ofte med en tekst som forteller om hvordan tekoppen er toppen av lykke, det kjæreste de eier etc.

Bilder er viktig å ha i en blogg. Bilder av helt hverdagslige ting; sko, himmelen, trær eller nyinnkjøpte 50talls kjoler. Sammen med bildet kommer gjerne en tekst som beskriver akkurat hva man ser.

Lister er et must. Lister over yndlingsmusikk, lister over året som gikk fra a til å eller lister over ting man liker i ekte amélie - stil.

Generelt skriver bloggere som regel om ting som opptar dem selv og kanskje ikke så mange andre, men som allikevel er gøy å lese fordi det er andre folks tanker og meninger.

Jeg spår blogg-sjangeren som alternativ på norskeksamen i løpet av en 10 års periode. "Viss Nora hadde hatt datamaskin, korleis ville bloggen hennar sjå ut? Skriv fem til ti blogginnlegg som skildrar kampen ho kjempa som kvinne og hustru"