julestemning

i dag så jeg en reklame. og den fikk jeg så julestemning av at jeg begynte å grine. hvilken? jo, nsb reklamen om han som setter seg på toget og ser all slags bilder på juleminner. tre nøtter til askepott, grevinnen og hovmesteren, juletre, snipp og snapp etc. for greit. mye av det som får meg i julestemning er ting på tv. litt kjipt, kanskje. men julestemning er julestemning, og ingenting er bedre enn det. andre ting som får meg i julestemning er lukten av mandariner, og selvfølgelig lukten av pinnekjøtt. den er nesten hellig. sølvguttene i bakgrunnen, glass som er ekstra blanke fordi man bare bruker dem en sjelden gang og strømpebuksefølelsen. strømpebuksefølelsen er egentlig noe som minner meg om alle slags høytider eller bursdager. når man skulle pynte seg, tok man på seg fine strømpebukser. de pakket inn beina og gjorde dem ekstra fine. de var litt ubehagelige og strammet litt på magen. men det var sånn det skulle være. i tillegg til alt dette er det julestemning å høre på julemusikk som o helga natt og carol of the bells. for ikke å snakke om stille - snø - følelsen. når du har vært ute på kvelden, og er på veg hjem og det begynner å snø. og man bare må stoppe opp og høre på hvor stille det er.
det er veldig deilig med julestemning når den først kommer:-)

lampefeber

selv om jeg er usikker på om det er det det heter, så høres det ut som et ord som beskriver tilstanden ganske nøyaktig. lampefeber er en nervøsitet som skiller seg fra andre måter å være nervøs på. man gruer seg ikke, man er spent. og man svetter. masse. det er en nervøsitet som skjerper sansene og som gir energi. masse energi og intensitet. litt for mye energi akkurat nå, for jeg kommer ikke til å klare å sove. det rammer alle som skal prestere foran andre i mindre eller større grad. jeg svetter og skjelver innvendig. rett i mellomgulvet. det er helt nødvendig. det blir aldri så bra som når du er nervøs. men akkurat nå er det faktisk ganske ubehagelig. eksamen i morra. og jeg har lampefeber.

den gamle feministen

av og til skulle jeg ønske at jeg hadde flere liv. det er så mye å ta seg til. og det er liksom det å bare velge en ting. hadde jeg vært en katt, hadde jeg brukt det andre livet til å bli kirurg. det tredje hadde jeg viet til kvinnefrigjøring i midtøsten.
er det en sak som engasjerer og provoserer meg, så er det det. jeg er en hardbarka feminist, i den grad jeg mener at orden betyr likestilling. det er et fryktelig dårlig ord, og høres ut som om det bare har noe med jenter å gjøre. i norge på 70 - tallet, gjorde det det. i norge nå, er det like mye menn som trenger likestilling - mener jeg. men i midtøsten derimot, har jeg forstått at situasjonen er en ganske annen. større grunn til provokasjon skal man lete lenge etter. kvinner som blir hengt fordi de har blitt voldtatt eller som blir drept fordi pappa ikke liker kjæresten. og ikke nok med det. men de som styrer landet er helt med på det og mener tydeligvis at dette er helt riktig å gjøre. joda. dette er helt logisk. det er slik man skal behandle andre mennesker. eller forresten. sa jeg mennesker? nei, la meg rette på det. jeg snakker om kvinner.
det er mye å ta tak i her i verden. jeg kjenner at jeg blir litt sint.

oldemor, mormor, mamma, meg

snø

Jeg så snø i dag. Et snøfnugg eller to. Ikke så mange, men noen gater ble hvite. snø er skikkelig stille. Jeg liker den første snøen, som ikke er så voldsom. den er liksom en liten teaser. ikke noen showoff, men bare litt lokkende luresnø. snø som gjør alt mer vinteraktig. slutt på høst, nå er det vinter, liksom. stress ned. sitt inne. drikk kakao. hør på musikk. jeg liker den roen som kommer med vinteren. Om vinteren puster man ut. Man går litt i dvale. Mister farge og får røde øyne. Lyset blir blått og verden blir lun. Jeg liker lyden av snø. Det vil si lyden av dempede bilhjul på veien. Men jeg liker ikke lyden av snø som smelter. Det høres ut som svette.

hva blir du da?

er det bare meg som er utrolig lei av å få spørsmål om hva jeg blir når jeg går på drama? eller hva jeg skal gjøre etterpå? jeg er så lei. lei er jeg. lei og kjed. skal jeg plutselig bli noe. hva med det jeg er? så er jeg plutselig en taper fordi jeg ikke får en tittel. det er ikke så mange som har en tittel. sykepleiere og ingeniører har det. men de har jo ikke blitt noe mer enn meg. hva kan du bruke det til? du kan bruke det til jævlig mye, faktisk. eller veldig lite, eller jeg husker ikke. jeg har ingen fast plan. jeg vet bare at det er viktig å gjøre det man har lyst til. hvis ikke blir man utbrent i en alder av 27 og får en kronisk magesykdom. man må ha lyst, man må ha ambisjoner, og man må klare å ikke stresse. og ta det med ro. og svømme seg fram i livet istedet for å ta superrask motorbåt. for ikke å snakke om passasjerferge, den er kjip. tak for tak. kjenne på temperaturen i vannet og merke om man er sliten eller ikke. men jeg har ikke noe skilt jeg skal gå med. sorry. det har jeg bare ikke. men det betyr ikke at jeg er et undermenneske. jeg vet bare at jeg liker det jeg holder på med. og hva jeg blir? jo, jeg blir glad.

mat

jeg liker taco. jeg liker ikke fårikål

tiuliv

akkurat nå består livet mitt stort sett av tiu. teater i undervisningen. teater og litt pedagogikk. og alt handler om det. dag og natt og i drømme. kina, det gode mennesket fra sezuan, bearbeiding og kunst. og hva slags farger skal vi bruke. og hvordan skal den rollen oppføre seg. hva er målet mitt der? og hvordan kan man lage enkel flyttbar scenografi som også er pen? kinesiske blomster, prostitusjon og trekasser. man håper det blir bra. og pent. og holdningsendrende. hva vil det si å være god? er det forskjell på hva de fattige og de rike mener? hva ville dere gjort? og alle sceneskiftene, og de forskjellige scenerommene. og uendelig mye tekst. jeg tror det blir fint, jeg. vi er en gjeng som har mye meninger, og jeg velger å tro at det er bra. vi kommer i mål. vi får en forestilling som også er et undervisningsopplegg. vi kommer til å få laget fine rollefigurer og en fin kvasikinesisk verden. og det blir hvitt og grønt og blomster. litt øl og mye kaffi.

høstfølelsen

folk klager over høsten. den er mørk og trist og alt er fælt. men høstfølelsen er noe helt spesielt. det er å komme inn i et varmt hus som lukter eplekake. det er varme farger ute og stearinlys inne. det er rolig, og man får kredit for hvem man er. det er å være inne en hel dag og bare ha det hyggelig. og å drikke varm honning. og å glede seg litt til jul. man pakker seg inn i varmt tøy og observerer. det er rødt og okergult og sjokoladebrunt og høsten er en stor klem

fysjda

jaja. innser plutselig at den ultimate bigtime lovestory filmen for min del er titanic.fælt å si det, men det bare er sånn. klarte ikke å holde det inne lengre, måtte bare få det ut. det har nok sikkert med å gjøre at den filmen kom ut da jeg var 14 og håpløs fjortis. jeg hadde stort crush på leo, og trodde vel egentlig helt innerst inne at hvis jeg bare ville, så ville det bli meg og han en gang. fjortiser er skikkelig dumme. hva skulle jeg liksom med han? gamle mannen. men dette tror jeg nok er grunnen til at titanic er min yndlings sippekjærlighetsfilm (uff. det smerter nesten å si det). kunne ønske det var en dyp film, en gammel, kontroversiell dengang nyskapende film som havnet under denne kategorien, men nei. har aldri blitt så emosjonelt rørt av en film som titanic. grrr.

forlova

det å forlove seg vil si å flytte fra hverandre. hvis jeg ikke hadde visst hva å forlove seg var, ville jeg sikkert trodd det. at man skulle bo i forskjellige byer og ikke se hverandre hver dag lengre. at man plutselig skulle leve litt mer separate liv enn det man gjorde før og at man ikke skulle sove i samme seng lengre. når man er kjærester har man noen å varme seg på hvis man fryser på natta eller å kose på hvis man vil ha kos. mmmm. kose. det er litt rart. vi er litt rare. vi gjør litt rare ting. men men. er man to mennesker med mange drømmer i livet, er det vel sånn det blir. og det går overraskende bra. nå har jeg så mye å gjøre at jeg rekker ikke å sitte og sture. og man har tatt ett skritt videre i livet, lissom. følelsene blir jo ikke akkurat mindre om man er litt fra hverandre, snarere tvert imot. og prate kan man jo fortsatt gjøre, selv om det blir litt elektronisk. og det er veldig hyggelig å få besøk eller å dra på besøk. og vi har tid til å konsentrere oss om andre ting i livet i tillegg. og skaffe oss nye bekjentskaper hver for oss og ikke på bekostning av den andre. og jeg har en bamse i senga, selv om den ikke er like varm.

før

nå skal jeg skrive et lite innlegg som er veldig sentimentalt hvor jeg ser tilbake på tider som har vært:
blir sommeren noen gang slik den var før? da den varte lenge og alt var magisk? veldig sentimentalt, men det var noen ting som var finere når man var liten. en del av å bli voksen er å se tilbake på barndommen i et annet perspektiv. når man plutselig skjønner at de voksne ikke var perfekte mennesker som alltid visste hva de skulle gjøre. og at sommeren bare varte i 2 måneder og julegaver er skikkelig stress og dyrt å kjøpe. en gang var alt annerledes. den ganga man fant nye verdener på gulvet,under sofaen, i hagen og i blomsterpottene. det var veldig fint. og derfor tror jeg mange savner denne tida. tryggheten. den tryggheten som gjør at man ønsker at mamma skal komme kjørende og hente deg for så å kjøre hjem, lissom. sommeren var mye finere før. eller man trodde den var finere før. ah memories. det var en annen verden... da gresset var evig grønt, snøen var evig hvit og himmelen evig blå. . . eller. dokkene levde. det gjorde playmofigurene også. og det var veldig morsomt. man var overlykkelig hvis man eide 10 kroner. ah. pante flasker... det må man lissom være uteligger for å gjøre i dag. det er ihvertfall fint at man husker.
men man forstår da begrensningene ved en slik verden og skjønner at man er mer fri i dag selv om det ikke umiddelbart virker sånn. mennesker har en tendens til å se tilbake og tenke at verden var bedre før. kanskje vi glemmer det som ikke var så bra. man kan ikke være barn hele livet. ikke ungdom eller voksne heller. hver tidsperiode og alder har sin sjarm og har sin plass i livet.

tilbake

så var man tilbake etter en ekspedisjon i den internettløse verden. konklusjonen er borte bra men hjemme best.

gammel

forresten.
var på nippet til å inngå pakt med line og eva å ikke kalle oss gamle før vi var over 60. alle sier de er gamle når de blir over 20. men hva slags start på voksenlivet er det? skal man kalle seg gammel de neste 50 - 60 årene eller? det virker veldig ulogisk

hvor rynkene kommer fra

det er litt morsomt det der. hvordan man alltid har noe å bekymre seg for. hjelp. jeg har ikke fått sommerjobb. hjelp hvor skal jeg jobbe? så får man jobb. hjelp! jeg har ikke noe sted å bo til høsten. hva skal jeg gjøre? også får man plass og bo. hjelp! hva skal jeg gjøre til neste år?? også er det på an igjen. for ikke å snakke om økonomiske bekymringer. tenk hvis jeg ikke har nok penger til å leve? tenk hvis plutselig husleia er mye dyrere enn det de sa? nei og nei. hvordan er vel ikke et menneske bygget opp. det er en dyd å klare å ikke tenke på ting man ikke skal tenke på. eller på ting man ikke behøver å tenke på helt ennå. heldigvis har jeg jobba så mye denne sommeren at jeg ikke har tenkt på å bekymre meg over det dårlige været. for det har vært dårlig, det. og alle bekymringer blir skrevet som runer i ansiktet. er det ikke sånn, eller`?

primadonna

primadonnanykker finner man mange steder innenfor teaterverden. å bry seg mer om kjolen man går i enn det man skal fremføre. å tenke mer på at man ser kul ut i stedet for å prøve å spille en rolle. historien velges bort fremfor ytre fakta. jeg har da ikke noe ansvar for det kunstneriske resultatet.jeg bare jatter med. det lærte jeg på gamlehjem. hva vil vi si? hvorfor er det viktig for dere å lage denne historien? hva betyr dette for dere? åja. selvfølgelig. man får gå med masse sminke og overdådige kjoler. jada. det er klart. jada. helt greit det. hva enn dere vil. det er nok litt for tidlig å forlange svar på slike spørsmål. jeg bare følger med så godt jeg kan. ikke noe stress. nei, jeg vil ikke gjøre det ordentlig før på forestillingen. jeg har hørt rykter om at slike nykker forekommer blant de større stjernene i teatret, men er litt overrasket over at jeg kun har erfart dem blant barn. tenke seg til.

åja, forresten. synes litt synd på de som bader i gjørme på hove nå.

på jobb med spøkelser

det er utrolig spennende å jobbe på museum. originale, gamle gjenstander og hus som folk har bodd i en gang for tida. man føler at historien puster deg i nakken... bokstavelig talt. man går litt i sin egen verden der man labber alene på et setesdalstun fra 1600 - 1700 tallet kledd i gammeldags stakk. jeg ser ut som ei budeie eller lignende. ingenting som minner om vår egen verden før man går ut av museet og plutselig ser biler og busser og asfalt og bomstasjoner. inni husene er det dekorert med gamle ting, og det ser ut som om det har stått urørt siden fordums tid( ja. ok. det ser litt gammelt og slitt ut da, skal innrømme det.) husene er skakke og uten elektrisitet. det knirker i alle gulv, og det lukter tjære. inni husene er det mørkt og kaldt og man ser skygger og hører lyder og fantasien løper løpsk. gamle skipperboliger med bilder på veggene som ser på deg, og fløyelsforheng som plutselig kan blafre. himmelsenger som er trukket for og som man ikke helt vet om man tør kikke bak. tunge dører av massivt tre som stenger sommervarmen ute. gress på taket og sauer som løper rundt omkring. alle sier at det finnes spøkelser der. ett på setesdalstunet, ett i skipperhuset og ett i konsul mørchs villa. og her skal jeg gå og lukke og låse og trekke for vinduer. da hjelper det hvertfall ikke at det tordner. men fint er det. gamle, hvitmalte sørlandshus, gammeldagse kramboder som selger kandisukker, lysthus og tobakkspinneri. vel verdt et forsøk, for å leke reklame. bra er det, hvertfall

glemte en favorittsang

denne er jo en selvfølge:

balladen om fredrik åkare och cecilia lind, fremført av cornelis vreesvijk (det var nok skrevet feil, ja).

sommer

så var det sommer igjen... men nå synes jeg det begynner å bli litt overdrevet. en uke med stekende sol og 30 grader. synes det er litt unormalt,jeg. men vannet er varmt, og det går an å bade. var på utflukt på hovedøya for første gang. det var skikkelig digg. bada og grilla og drakk øl. mmmm. med bading i oslo er et ganske så spesielt fenomen. man må ta trikk eller bane eller båt eller buss for i det hele tatt å komme seg til en badbar plass. i tillegg har du følge med heeele oslo. ingen bortgjemte kroker eller impulsbad i sjøen. i tillegg er sjøen litt grumsete og rar, og jeg tviler på at den er så veldig rein.
men digg var det hvertfall, bortsett fra at jeg var syk. og når det er gøye ting som skjer, pleier jeg å overse at jeg er syk (bortsett fra hvis det er skikkelig ille da), og jeg tror det er grunnen til at jeg har vært syk i over en uke nå. i går natt tror jeg det var noen som prøvde å blåse opp hodet mitt. tror kanskje ole lukkøye forvekslet hodet mitt med en ballong eller noe. skikkelig kjipt. sitter nå og venter på at lufta skal gå ut igjen. jeg er varm.

gamle dagbøker

i gamle dager hadde man ikke internett. leste mine gamle dagbøker her forleden...

13.5.00
"En som het Eivind, med en liten afrofrisyre, kutta seg i fingeren og begynte å blø. det syntes han var gøy, for han er punker."

25.5.00
"Memo til meg selv: aldri ta snus!"

27.5.00
"Jeg tror det er storm ute nå, det blåser og regner."

20.6.00
"Hvis vi skal ta bussen, skal vi kjenne hverandre igjen ved å gå med polvotter."

en litt merkelig opplevelse

Var på moteshow i går. silje, som går på esmod skulle vise fram diplom kolleksjonen sin. så det var de standard greiene man alltid hører om. masse venting, sminking, kle på seg, kle av seg, vente litt igjen, være nervøs, ikke spise noe, vente litt til, folk som er stressa, generelt utrolig masse folk (var sikkert 300 modeller der). og masse venting igjen. jeg var borte fra klokka ni på morgenen til klokka kvart på tolv på kvelden. det jeg presterte var: spasere litt foran en jury. det tok ca 10 minutter. og så spasere litt foran masse folk. det tok ca 2 minutter. det er mye venting. men artig var det. vi var på gamle logen, og det var ca 800 mennesker som så på. artig å leke litt modell i blitzregnet. attpåtil vant silje masse priser for denne kolleksjonen. en av prisene var fra detnye. noe som førte til at vi ble dratt med på detnye fest på cosmo, og her kommer den litt merkelige opplevelsen. vi ble nemlig plassert oppå et podie hvor vi bare skulle stå... i 15 minutter. det var rart. alle gikk rundt og så på oss og noen tok bilder. veldig merkelig. veldig sært. men alt i alt var det en artig opplevelse, og alle var enige om at det hadde vært en fiiin dag.

verdens fineste sanger

jeg har en rar greie med å ikke høre på teksten i sangene jeg hører. jeg hører mest på musikken. men min liste over noen av verdens fineste sanger, inneholder mange med fiin tekst også.
siljes yndlingssanger (og nei! jeg kaller det ikke låter. det høres så kjipthipt ut)

1. Didos klage (Dido & Aeneas av Purcell). seriøst lissom. finnes det noe finere? noe av det beste som er laget både i musikk og tekstverden.
"when i am laid in earth, may my wrongs create no trouble in thy breast. remember me, but forget my fate". sukk.

2. Moonchild (King Crimson). denne sangen drømmer jeg om å lage musikkvideo til. gjelder bare de 2 første minuttene. de neste 12 plingplong minuttene sparer jeg til jeg blir litt mer intelektuell.

3. Sommernatt ved fjorden. sexxey. også er jeg så svak for cellokomp

4. While my guitar gently weeps (beatles).

5. She's leaving home (også beatles). touchy

6. Scarborough Fair (Simon & Garfunkel). høres ut som varm honning på en mørk høstkveld.

7. Who wants to live forever (queen). jada. klissete og alt sånt ja.

8. Sørlandets hemmelighed. seff

9. Gjendines bånlåt

10. jolene (dolly parton). seriøst. egentlig en helt forferdelig sang, men dritfin.

og flere med...

jeg ler meg ihjæl

av veldig mye rart. jeg ler av ting som er morsomme, og av ting som ikke er morsomme i det hele tatt. jeg ler av tv veldig ofte. spesielt south park. og jeg ler fremdeles av friends, selv om det er skikkelig gammelt nå. av og til ler jeg ekstremt mye, og det er helt fantastisk. jeg prøver å huske når det er jeg har ledd så mye at jeg nesten ikke fikk puste. en gang jeg husker utrolig godt, var i 3. klasse da kathrine skulle legge bokbind på godt nytt boka. ingen av oss hadde egentlig gjort det før, og foreldrene var ikke hjemme, så hun skulle gjøre det selv. jeg satt bare og så på.. og lo. for den gang var det helt hysterisk. det var et virvar av tape og papir på kryss og tvers. og da jeg datt på golvet fordi jeg lo så mye og skulle reise meg igjen, kunne hun ikke lukke igjen boka, så da datt jeg på gulvet atter en gang. det var herlig. en annen gang jeg lo skikkelig mye, var i helga. da tok vi ristebilder, og noen av dem ble så rare at jeg lo så jeg fikk vondt i magemusklene. det er ikke så ofte man ler så mye når man er på min alder. jeg misunner nesten fjortisene som ler av utrolig teite ting hele tiden. de ler ihvertfall. av og til ler jeg av mitt eget hode. som når jeg går igjennom alle monkeyboy, biggirl, sissyboy, marceau (oj åssen skrives det) scenarioene som bare er utrolig teit og internt. men parodier er noe av det morsomste i hele verden. og karakteren? joa, ble en a.knis hahahahahahahahahaha.

ferdig

Eksamen gikk bra og alle pustet lettet ut. nå venter vi bare på karakteren som kommer i neste uke. skriver man bare blog når man er deppa? hmmm. jeg er ganske glad nå egentlig. glad og fornøyd. det som er kjipt er at jeg må skrive fou. men, men. det må man jo alltid. jeg er rolig og avbalansert og nyter facebook som er så avhengighetsskapende at det nesten er skummelt. samtidig ser man program på nat.geo. om barn inni livmora og tenker at det ikke er magisk, men dyrisk. nat.geo. har også program om flykrasj. det må jeg se på og blir helt hekta. selv om jeg hater og fly, det er noe av det kjipeste jeg gjør. men vin hjelper. allikevel ser jeg på. jeg kan ikke gå glipp av det. jeg er litt i tvil om det er bra eller dårlig.

for tiden

nå for tiden holder vi på med maske eksamen. eksamen er så gøy her på høgskolen. vi setter opp jacques eller underkastelsen av ionesco. "er du din egen herre eller en slave av samfunnet" som marning så fint oppsummerte det med. det er griser og trau og sex og manipulering (jaja. peter har valgt et annet stykke, så han blir ikke påvirket hvis han leser dette.men plis ikke si noe da...)og familiens makt og uniformer. det blir gøy, tror jeg. nå for tiden er det også det store dilemmaet om jeg blir mest glad hvis thomas kommer inn på filmskolen eller hvis han ikke gjør det. hvis han gjør det er det dritkult, men det innebærer også avstandsforhold. akk. dilemma dilemma. vi venter i spenning, og heldigvis er det ikke jeg som bestemmer. det hadde vært stress det. jeg kan bo på et kott et år eller to, det går bra det. prøve å leke litt buddhist og ikke være avhengig av alle slags ting og tang som vi har spart oss opp gjennom årene. hja hja.

å være a menneske

er skikkelig kjipt. for det er det nesten ingen andre som er. ingen andre som blir trøtt kl elleve og har lyst å gå hjem å legge seg. eller som synes de er lovlig sene hvis de går hjem klokka to. neida. de andre synes man er kjip hvis man blir hjem klokka elleve eller hvis man går hjem klokka to. det er kjipt å bli trøtt når alle andre vil ha det gøy. eller å være våken som en liten unge og ha lyst å finne på alt slags mulig gøy når andre vil sove. vi er en sjelden rase, og vi trenger bare litt nattero. men jeg må si at jeg var ute til klokka tre på fredag og var kjempestolt. allikevel var jeg en av de første som gikk hjem. jeg liker å sove når det er mørkt, og ikke etter at det har blitt lyst. det er stress. mmm ingenting som å sovne før klokka tolv...

globetrotteren 2

i løpet av det siste halve året har jeg besøkt 3 forskjellige europeiske storbyer. praha (november06), paris (februar07) og berlin (mars07). det var 3 forskjellige byer med mange forskjellige inntrykk. praha var klassetur med en entusiastisk lærer i spissen som tidligere hadde jobbet som skuespiller der og hadde masse å vise oss. paris var tur med mamma som hadde vært der 100 ganger før og som visste akkurat hvor vi skulle gå. berlin var klassetur igjen med en artig vegard vinge og sitt sikkert-sykest-i-verden teater. der paris var mat, var berlin øl med store bokstaver. og der berlin var øl, var praha varm vin og baf (en slags kanelbolleting de stekte i en bod. vi fikk senere vite at det ikke var bakverket som het baf, men boden. de stussa litt hver gang vi kjøpte). praha var fine bygninger og bakgårder som så ut som om de var tatt ut ifra tre nøtter til askepott. paris var bygninger som var kjent over hele verden og var litt snirklete og pittoreskt. berlin var røft med lange gater og store lagerbygninger hvor de satte opp fysisk teater i dets rette forstand. dessuten lignet det mye på oslo, bare større og mer mangfoldig. i praha het stedet vårt "hos lille glenn". det var en liten jazzbar som lå rett ved siden av hotellet. vi var der hver eneste kveld og drakk drinker og lagde limericker (fantastisk. burde prøves.)i paris var det stedet jeg husker best en liten universitetscafé hvor jeg spiste snegler. caféen var helt rødmalt, og det satt bare "innfødte" folk der. for det meste folk som så ut som kloke professorer og som hadde lunsj med skvalder og vin. i berlin var det bahamas. en bar som var dekorert med palmer og sand over hele gulvet. de må trekke folk som faen på vinteren med tropelokking og drinker til 4 euro stykket. dessuten hadde de et utvalg som ikke lignet grisen og alle drinkene het noe som "please fuck me on the table, i am pineapple - horny" eller noe sånt. her ble man fulle alle i hop. og det ble tatt over 60 bilder med kameraet mitt. i berlin var noen folk litt småfrekke, i paris var de frekkere og i praha var de frekkest. nok sagt om det. i praha så folkene litt spisse ut. damene hadde bleiket hår med ettervekst og var glad i skinn og animalprints. i paris kunne de kle seg. det var mye dufflecoats ute og gikk og det florerte av høye personer. i berlin fantes det mange kjekke menn. og mange folk som hadde sær klesstil (i positiv forstand - de var loppemarkedannerledes). akk. ingenting som litt båssetting på sine reiser. i praha kunne jeg ønske at jeg hadde sett slottet. det skal visst være helt fantastisk. i paris kunne jeg ønske at jeg hadde fått sett theatre du soleil. ah, et teater som ikke baserer seg på billedlig realisme. i berlin kunne jeg ønske at vi hadde kommet oss på den mørklagte restauranten hvor alle som jobbet var blinde. kanskje neste gang.

stressless

stress er en veldig rar ting. for det er ikke det samme som å løpe fort eller trene masse og så bli andpusten. det er noe som plutselig slår ut i mystiske, vage sykdommer og kommer av at man tenker på for mange ting, eller på feil måte eller på ting man egentlig ikke trenger å tenke på. som framtida. om man kommer til å få nok penger. eller om man får seg jobb etter å ha studert i 5 år på ting man ikke åpenlyst for jobb i. og alle vet jo at man skal slappe av, men ingen klarer det. alle vet at penger ikke betyr alt, men allikevel så oppfører man seg som om det var alt livet handlet om. hvor mye kan man stresse før det sier stopp. jeg kan løpe i 20 minutter i 10.5 km/t før jeg blir dritsliten. og det vet jeg godt. men jeg vet ikke hvor mye jeg kan stresse. jeg vet ikke om jeg stresser en gang. man blir ikke stressa av å gjøre mye, man blir stressa av å gjøre lite. og det er jo det man bør gjøre for å ikke stresse. mener jeg...(ja, jeg skriver alltid i man). og så må man roe seg ned. og så blir man stressa igjen fordi man føler man ikke får gjort det man vil med livet. nei, dette gidder jeg ikke å tenke på. det er bare stress

kunsel

våren er tiden man ikke skal kunne, men jeg kan

globetrotteren

fant noe litt gøy på nettet. de lager et kart over hvor du har vært. her har jeg vært. 6%av verden. litt ille at det står at jeg har vært i hele usa, da. det har jeg jo slettes ikke. ah. verden for mine føtter





create your own visited countries map
or vertaling Duits Nederlands

forelska

mange lurer på hvorfor man blir forelska i noen og ikke i andre. det lurer jeg også på, men jeg tror det har noe med lukt å gjøre. jeg tror jeg fortsatt er forelska i thomas fordi han lukter godt. det finnes manntall av menn som er snille, greie, romantiske, søte, sexy etc. og det er jo viktig det. men det hjelper lite hvis man ikke lukter godt. og alle kan lukte godt hvis de har på seg parfyme, det teller ikke. hvis typen lukter godt når han bare er ren (veldig skitne gutter lukter da aldri spesielt godt, litt skitne kan være ok), da kan man bli forelska. det har sikkert noe med feromoner eller hormoner eller mormoner å gjøre, men jeg føler at jeg kan merke det. thomas lukter alltid godt. det er nok en instinktiv greie. og hvis man ligger og sover og det er helt mørkt og man ikke ser hvor søt gutten er og han sover og kan dermed ikke være spesielt snill eller romantisk eller morsom, så er det veldig godt hvis han lukter godt. det er skikkelig turn - off å kline med en fyr som lukter rart. hvis han lukter godt, kan jeg bare sitte og lukte. mmmm. også finnes det gutter som lukter vondt veldig fort etter de har dusja, eller gutter som lukter vondt selv om de har på parfyme. da bare håper jeg at det er noen andre jenter eller gutter som synes de lukter godt. hvis ikke vil de jo aldri få seg noe. mm. det er ingenting som en gutt som lukter godt.mmmm. men selvfølgelig. jeg er jo ikke bare forelska i thomas fordi han lukter godt. det ville være som å spise en sjokolade og tro at man vil holde seg på den resten av dagen. det er tomme kalorier det.

maskeforestilling

i dag var generalprøven på maskeforestillingen vi skal ha i morra. maskevisning er mye rart. det er mange sære masker som 17 forskjellige personer har laget av leire, tapetklister, gas, papir, blod, svette og tårer (uuuh). det er merkelige scenarier som er tatt ut av en annet tidsalder. dvs ikke noen spesielt moderne settinger der, nei. med rollefigurer som har navn vi nesten ikke klarer å uttale. tarantella?trøffel - dina? vi har dårlig sikt, dårlig pust og dårlig b.o. (les body odor). det er rare kroppstillinger med skjeve ryggrader eller lyskestrekk. MYE hopping opp og ned, forte bevegelser (veldig greit når man allerede har dårlig sikt.) det er publikum som ikke skjønner noen ting hverken av hvem som er hvem eller av hva som egentlig skjer. det er uvissheten om man klarte å holde timinga eller om man faktisk klarte å male et bilde av en brennende skog ved hjelp av kroppsspråk og lærmasker. skillevegger som nesten faller ned. lærere med falkeblikk. og det evinnelige svarte tøyet. jeg er lei av svart tøy. men men. det er jo gøy da. to forestillinger i morra. jippi.

kjære dagbok

i dag hadde vi fri fra skolen. det var gøy. jeg stod opp kl halv elleve. så spiste jeg frokost. så spilte jeg litt data. det var gøy. jeg er forelska i thomas. i går tror jeg at han så på meg. det kilte i magen. i morgen skal jeg på skolen igjen. det blir kjedelig. i kveld skal jeg på fest sammen med alle de kule vennene mine. vi skal ha det kjempefett og være kjempekule. jeg tror kanskje noen skal drikke alkohol. det er skikkelig kult. jeg håper at thomas skal være der. så kanskje vi kan kysse. hvis vi tør. jeg vet ikke hvor mange jeg har kyssa. det er ihvertfall mer enn fem. jeg tror jeg skal ta på meg sminke. jeg har lyst å kjøpe kjempemasse sminke. sånn at jeg ser ut som britney. men jeg vil ikke ha sånn hår som hun har. det er ikke kult. nå skal jeg ringe til annlaug og spør om hva hun skal ha på seg i kveld. dritkult hvis begge har på seg sminke. når jeg blir stor skal jeg hvertfall bli advokatt eller lege.
din silje
ps. i love ......
pps. you know who

har du noen gang hatt sånn at

..du plutselig forstår at du eksisterer. ikke en sånn dramatisk eller traumatisk opplevelse, men bare at du i et lite øyeblikk har forstått at du eksisterer. sånn hvis du står foran speilet og sier jeg er meg jeg er meg lenge nok. plutselig så skjønner du at du faktisk eksisterer og at det ikke er en selvfølge og hvor forferdelig stort det er. det er bra at man ikke går rundt og føler det hele tiden, for da hadde man ikke hatt tid til å tenke på noe som helst annet. heldigvis så varer det bare et sekund eller to. men det er sært da.
eller at du plutselig forstår at du blir 30. det er ikke sånn at noen er 30 år og noen andre er 10. alle er det, bare ikke samtidig. som beate sa: alder er en tilstand.
eller at du plutselig ser likheten mellom et atom og solsystemet.
hja hja. mye er rart.

barn

i dag har jeg tilbrakt 3 timer helt alene i oslo by med en niåring. jeg har aldri vært så lenge alene med en unge. ihvertfall ikke som jeg plutselig skulle ha ansvar for. sinnsykt stort ansvar det er å ha unger. det må være utrolig stress å måtte tenke på de hele tida. satser på at line har rett når hun sier at det blir nok annerledes når det er din egen. men de hadde rett de som sa det derre små barn store gleder greiene. tenk at en svær plastikkdiamant hos gullsmeden kunne være så interessant. faktisk så interessant at jeg ikke hadde hjerte til å avsløre at diamanten mest sannsynlig ikke var ekte. jada. den koster sikkert rundt 50 millioner kroner. tenk så tøft. kanskje det er en ordentlig sjørøver som har funnet den også. men vi fikk sett slottet. og det er jo stort for en liten person som aldri har vært i oslo før. men verpesyk. nei, det har jeg ikke blitt!

snø

For ordens skyld; det var snø i kristiansand denne helga. legger ved litt dokumentasjon. på bildet over ser man mitt soveromsvindu. snøen gikk helt opp til taket og lagde en hule. treet på bildet er et drue"tre?"

Slik var utsikten ut av rommet mitt. jada. folk i norshzzznorge tenker nok at slekt harr vi årschzet schzundt. i sør er vi ikke så vant, for å si det mildt.

denne bloggen er hemmelig. derfor sier jeg det bare til en person av ganga. foreløpig har jeg sagt det til to.

hvorfor jeg hater våren

alle må like våren. endelig er vinteren over og det går mot lysere tider. det blir varmere i været, gresset blir grønt og fuglene synger blabla. hvis man ser bort ifra en fantastisk tur til parisvår, er våren den årstiden jeg misliker absolutt mest. det går det ikke an å si til folk. hæ? liker du ikke våren? det er jo så sjøøønt. det er jo så nyyydelig. nei, det er radioaktivt. det er irriterende sterk sol som ikke er varm nok. det er en skikkelig luresommer. det er iskaldt i hver eneste skygge, og det ligger fortsatt masse singel i gata som ikke er feid vekk ennå. man fryser, er glovarm, fryser, er glovarm. man må være glad når det er vår, selv om man ikke er det. fordi det er vår. ikke av noen annen grunn. og man må være ute. selv om det egentlig er akkurat litt for kaldt til å sitte i sola, også blir man forkjøla og synes det er mye mer kaldt enn det det er. men allikevel skal alle absolutt sitte ute og drikke kaffi i blendende sol og isende kulde, sånn at man får vondt i hodet. og man blir ikke forelska på våren. man blir følelsesforvirra, hvis man ikke allerede har hjertesorg etter den dusten som ikke skjønte at man skal jo være forelska. det er jo vår. og våren er tida for dårlige nyheter og for å si farvel til folk som skal reise bort. det er sesongen for avslag og for lengselen etter å sitte inne i mørket som ikke finnes lengre og drikke kakao. man kan ikke bade, og man kan egentlig heller ikke sitte i gresset heller. for der er det alltid vått. våren er en skjebnesesong der man må bestemme seg og ikke helt vet hva man skal bestemme, og plutselig er det bestemt allikevel.

men jeg liker sommeren. det er den beste årstiden i hele verden.

går går ikke

det er så utrolig stress å ikke vite. og bare sitte å vente. kommer flyet til å gå? kommer vi oss ut til flyplassen? vi har seriøst vurdert en skitur kl 4 i morra tidlig. bare en og en halv mil til flyplassen. men det blir vel en time i taxikø i stedet for. hvis noen lurer på hvor snøen har blitt av, så er den her. det er skikkelig ojda-holder-taket-ut-og-ta-bilde-wops-der-var-det-en-bil-vær. liksom at det har vært så mye snø på en gang her før. ja, særlig. snøen går føkkings til taket. jeg har en snøhule rett utenfor vinduet mitt. og hvis det ikke hadde vært for at det fremdeles laver ned, så kunne jeg ha lagt meg og gleeedet meg til å reise i morra. men kanskje det ikke blir noe reis. kanskje flyet har snødd ned. kan noen hente en leitepinne? jeg husker ikke hvor jeg parkerte flyet! og det går heller ikke an å gjøre noe som helst. selv om thomas med fam. presterte å dra på skitur ned til byen fra hellemyr. tror de brukte ganske så lang tid. du kan ikke bruuge egen bil da? jo, hvis du kommår å graavår an fram, så. vi er rett og slett ikke vant te sånn vær her.

ja, faktisk.

jess. hvis det er noen som lurer på hva jeg har skrevet før, kan dere sjekke siljehowdy.livejournal.com
foreløpig ser denne gøyere ut. ikke noe reklame, lissom

hmm

hei. lurer på om det er bedre å skrive her. hmmm