noia - ikke noia

det forbauser meg av og til hvordan man som menneske kan skifte mellom to svært forskjellige sinnstemninger på veldig kort tid. muligens er det bare meg som oppfatter det slik, men det gjør meg både urolig og lettet - igjen to veldig ulike følelser helt på samme tid. vi har mulighet til å være flere forskjellige mennesker, uten at jeg vet hva som avgjør hvilken"type menneske" man er. jeg merker det spesielt når jeg er ute og flyr. i det ene øyeblikket er jeg livredd, føler det er stoor sannsynlighet for at jeg kan dø innen kort tid, legger merke til hver eneste lille lyd, følger med på flyverter og flyvertinner for å se om oppførselen deres kan avsløre at noe fatalt har skjedd. i neste øyeblikk er jeg heelt rolig, kan se utover landskapet, følger med på vingene som hopper litt opp og ned uten å frike ut, og hører alle slags mulige lyder uten å bli urolig. jeg ser derimot ingen klar grunn for hvorfor jeg havner i den ene eller den andre sinnsstemningen. jeg skjønner heller ikke hva det er som gjør at jeg flytter meg så raskt fra den ene til den andre. vin hjelper, men det er ikke bare alkoholen som er den skyldige hjelperen.

jeg merker også denne ambivalensen (fint ord. vet ikke hva det betyr. tar en sjans) når jeg tenker på høsten som kommer. . . finne meg jobb. noen ganger får jeg noia og ser for meg at pengemangelen kommer til å spise av meg alt kjøttet sånn at bare skjelettet er igjen. og plutselig gleder jeg meg og ser fram til den med en eventyrlyst og jess - jeg skal endelig få begynne så smått på min spede karriere som kulturarbeider. sånn går det fram og tilbake. hele tiden. jeg kunne ønske jeg hadde en måte jeg kunne forsikre meg om at jeg bare ville være i den rolige sinnstemningen. det er vel kanskje det valium er for.