Nostalgi i det poetiske hjørnet

I dag fant jeg noe koselig. Et dikt jeg hadde skrevet i en gammel pusur skoledagbok fra femte klasse. Det er et kjærlighetsdikt og går selvfølgelig på rim.

Kjærlighetsdikt

Det var i mai jeg møtte deg.
Jeg så på deg mens hjertet hoppet i meg.
Jeg stod der og måpte, og da tenkte vel du:
Hu derre der borte er nok dum som ei ku.

Så ringte klokka og alle løp inn,
da føltes det som du allerede var min.
Inne hadde vi mattetime
med geometriske figurer som vi inn skulle lime.
Men jeg tenkte bare på deg
som nå liksom var blitt en del av meg.

I slike stunder er venninner gode å ha
så jeg gikk til Kathrine og knelte og ba
Vær så snill og spørre Eivind for meg
så skal jeg gjøre noe igjen for deg.

Jeg gav henne lappen med noen lettskrevne ord
som snart skulle bli de største på jord.
Så gikk hun bort med lappen fra meg,
det var jo så trist, for svaret ble nei ...

Akk. Det var tider det. Der den viktigste kommunikasjonen gikk gjennom lappskriving...