stressless

stress er en veldig rar ting. for det er ikke det samme som å løpe fort eller trene masse og så bli andpusten. det er noe som plutselig slår ut i mystiske, vage sykdommer og kommer av at man tenker på for mange ting, eller på feil måte eller på ting man egentlig ikke trenger å tenke på. som framtida. om man kommer til å få nok penger. eller om man får seg jobb etter å ha studert i 5 år på ting man ikke åpenlyst for jobb i. og alle vet jo at man skal slappe av, men ingen klarer det. alle vet at penger ikke betyr alt, men allikevel så oppfører man seg som om det var alt livet handlet om. hvor mye kan man stresse før det sier stopp. jeg kan løpe i 20 minutter i 10.5 km/t før jeg blir dritsliten. og det vet jeg godt. men jeg vet ikke hvor mye jeg kan stresse. jeg vet ikke om jeg stresser en gang. man blir ikke stressa av å gjøre mye, man blir stressa av å gjøre lite. og det er jo det man bør gjøre for å ikke stresse. mener jeg...(ja, jeg skriver alltid i man). og så må man roe seg ned. og så blir man stressa igjen fordi man føler man ikke får gjort det man vil med livet. nei, dette gidder jeg ikke å tenke på. det er bare stress