hvor rynkene kommer fra

det er litt morsomt det der. hvordan man alltid har noe å bekymre seg for. hjelp. jeg har ikke fått sommerjobb. hjelp hvor skal jeg jobbe? så får man jobb. hjelp! jeg har ikke noe sted å bo til høsten. hva skal jeg gjøre? også får man plass og bo. hjelp! hva skal jeg gjøre til neste år?? også er det på an igjen. for ikke å snakke om økonomiske bekymringer. tenk hvis jeg ikke har nok penger til å leve? tenk hvis plutselig husleia er mye dyrere enn det de sa? nei og nei. hvordan er vel ikke et menneske bygget opp. det er en dyd å klare å ikke tenke på ting man ikke skal tenke på. eller på ting man ikke behøver å tenke på helt ennå. heldigvis har jeg jobba så mye denne sommeren at jeg ikke har tenkt på å bekymre meg over det dårlige været. for det har vært dårlig, det. og alle bekymringer blir skrevet som runer i ansiktet. er det ikke sånn, eller`?