det er utrolig spennende å jobbe på museum. originale, gamle gjenstander og hus som folk har bodd i en gang for tida. man føler at historien puster deg i nakken... bokstavelig talt. man går litt i sin egen verden der man labber alene på et setesdalstun fra 1600 - 1700 tallet kledd i gammeldags stakk. jeg ser ut som ei budeie eller lignende. ingenting som minner om vår egen verden før man går ut av museet og plutselig ser biler og busser og asfalt og bomstasjoner. inni husene er det dekorert med gamle ting, og det ser ut som om det har stått urørt siden fordums tid( ja. ok. det ser litt gammelt og slitt ut da, skal innrømme det.) husene er skakke og uten elektrisitet. det knirker i alle gulv, og det lukter tjære. inni husene er det mørkt og kaldt og man ser skygger og hører lyder og fantasien løper løpsk. gamle skipperboliger med bilder på veggene som ser på deg, og fløyelsforheng som plutselig kan blafre. himmelsenger som er trukket for og som man ikke helt vet om man tør kikke bak. tunge dører av massivt tre som stenger sommervarmen ute. gress på taket og sauer som løper rundt omkring. alle sier at det finnes spøkelser der. ett på setesdalstunet, ett i skipperhuset og ett i konsul mørchs villa. og her skal jeg gå og lukke og låse og trekke for vinduer. da hjelper det hvertfall ikke at det tordner. men fint er det. gamle, hvitmalte sørlandshus, gammeldagse kramboder som selger kandisukker, lysthus og tobakkspinneri. vel verdt et forsøk, for å leke reklame. bra er det, hvertfall
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar